cover

Friend and Foe

Menomena

CD (2007) - FILMguerrero / Barsuk / City Slang / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Funkpop / Laptop

Spor:
Muscle 'N Flo
The Pelican
Wet & Rusting
Air Aid
Weird
Rotten Hell
Running
My My
Boyscout'n
Evil Bee
Ghost Ship
West

Referanser:
The Beta Band
Broken Social Scene
The Flaming Lips
Hood
Oneida

Vis flere data

Se også:
I Am the Fun Blame Monster - Menomena (2003)
Mines - Menomena (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Menolomania

Fullstendig tøylesløs Fragglerock for voksne. Datamaskiner har også følelser.

Oh in the morning / I stumble / my way towards / the mirror and my makeup / it's light out / and I now / face just what I'm made of

Slik lyder åpningslinjene på Muscle 'N Flo, første spor ut på Menomenas tredje fullengder, Friend and Foe. Selvinnsikt er vel og bra, men å definenere nøyaktig hva Menomena er "made of" er med respekt å melde en oppgave bandet knapt selv er i stand til.

Friend and Foe er det tredje bidraget til en eklektisk kanon av plater som i mangel på bedre beskrivelser ofte blir kalt "eksperimentelle". Lett å sette i bås er de definitivt ikke, og det skal godt gjøres å finne en tydelig rød tråd gjennom backkatalogen bestående av skranglekunstpop-mesterverket I Am the Fun Blame Monster (ja, den med origami-coveret) og performace-muzaken Under an Hour.

Kjenner du ikke til bandet fra før, er Friend and Foe et vel så bra sted å starte som noe annet. Og her er det mye å ta tak i. Bandet benytter seg av et hjemmelaget dataprogram hvor gitarriff, lydeffekter og samples kjøres gjennom tørketrommelen helt til de henger sammen og gir en slags mening. Et redskap som både setter bandet i stand til å sy sammen vidunderlige laptoptryllerier, men samtidig truer med å kapsle inn mye av impulsiviteten i musikken.

Heldigvis er det ingenting i veien verken med låtmateriale, idérikdom eller nerve i disse 12 sangene. Selv om det meste er grundig elektronisk bearbeidet, har platen noe deilig uforutsigbart over seg. De fleste sporene har sine røtter i et slags pop/funk-landskap, men Menomena er aldri redde for å ta overraskende avstikkere underveis. Med et par solide hodetelefoner i ryggen er dette en plate du kan fordype deg i til du drukner.

Nevnte Muscle 'N Flo har et arrangement som umiddelbart gir assosiasjoner til The Flaming Lips, mens The Pelican starter med et spartansk pianoarrangement som tidlig får følge av en uregjerlig trommemaskin som skrangler avgårde i eskalerende tempo. Begge kan med hell spilles høyt, helst med naboene på trygg avstand.

Tekstmessig er her mye fint, mye kryptisk og en del foruroligende:

I made you a present, you'll never expect it / And when you unravel the secret will travel / It's hard to take risks with a pessimist / I hope that this shaking will help us awaken / Separated by skin 'til we let ourselves in messes det på Wet & Rusting, backet av lettbente gitarer og masse klang i et av årets smarteste poparrangementer.

Lettbent er definitvt ikke Air Aid, som bruker smektende soulrytmer og tilbakeholdne blåsere til å male apokalyptiske bilder: Everyone will think back to what they were wearing / or who they were dating when the bones were found / People of the future won't remember names / but their betrayal smells the same (…) Cover your ears, cover your eyes, cover your mouth / silence, blindness tasteless violence / air aid.

Rotten Hell lar et piano utfolde seg nokså uforstyrret, mens Boyscout'n fyller blenderen med blåsere, akustiske gitarer, piano, plystring og et lite 17. mai-tog av rytmeinstrumenter. Strålende datamaskinmoro. Mot slutten av platen senkes tempoet noe, og Ghost Ship bruker klassiske balladegrep for å ta den helt ned. Avsluttende West høres på sin side ut som Mercury Rev på jazzfestival, noe som funker over all forventning.

Jeg skal innrømme at jeg var over gjennomsnittet skeptisk til denne platen. Det er nok halvgode Broken Social Scene-kloninger med store harddisker og liten dømmekraft der ute, og Friend and Foe høres på papiret nokså klam ut.
Virkeligheten er heldigvis en helt annen: Ved siden av all teknikken er platen utstyrt med et riktig stort hjerte. Menomena er ikke redde for å eksperimentere, men de er aldri påtatt vanskelige.

De er faktisk riktig så åpne.

There's so much more / left to do / Well I'm not young / But I'm not through.

En av årets beste.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo