cover

The First Songs

Jens Carelius

CD (2008) - Big Dipper / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Norwegian depression / Folkpop / Visepop

Spor:
Song #1
Sonja
Summer Skin
Along the Keys
Lay Down Your Love
Our Freedom Is Now Yours #1
Come Back To Me
On Through the Morning
The First
Quicker the Run
The Heat
Our Freedom Is Now Yours #2

Referanser:
Nick Drake
Bert Jansch

Vis flere data

Se også:
The Beat of the Travel - Jens Carelius (2009)
The Architect - Jens Carelius (2011)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Blek Drake-kopi

Nok en sutrete ung og trist mann, med hjertet i brann og på full fart baklengs inn i fremtiden.

Triste og regnfulle dager. En ung mann bevæpnet med en kassegitar og et hjerte som trues med å sprenges. Som livredning skriver han gråtkvalte sanger, der tekster dyppet i tapt kjærlighet og lengsel lydsettes av en stemme som skjelver i alvor. Alt nakent og spartansk, med en lyd av 1969 – så genuint ekte at den fungerer som en tidsmaskin. Bildet av en frakkekledd Nick Drake – selvsagt i sort/hvitt – fra et grått England dukker opp i minnet. Uunngåelig, for selv om Jens Carelius fra Sandvika sier at han ikke har hørt noe på Drakes tre fantastiske klassikere, er lyden av gitarklimpringen og måten å synge på som tatt ut av b-stoffet til den største – ved siden av Ian Curtis – av de tristeste britiske unge menn.

Nå er det selvsagt slik at all ny musikk har masse gammelt i seg. Og det er også et faktum at mye av det beste fra samtiden har '69 stemplet på musikken. Men der så forskjellige artister som mektige Black Mountain, reflekterte Bright Eyes og drømmende Devendra Banhart lukter brent gress og lar fortidens smeltedigel fungere som en fargerik inspirasjon til å gjøre noe eget og genuint, går unge Carelius baklengs fremover – uten å tilføre noe annet enn følelsen av tåkelagte britiske øyer og en trist kombinasjon av rødvin, antidepressiva og sovepiller.

Hva med et smil, et glimt i øyet, eller i alle fall tegn på liv? Er kanskje litt hard, for sangene er fine nok de. Carelius synger bra og spiller følsomt på sin kassegitar. Og den spartanske tospors-lyden kler for så vidt en alvorlig ung mann, men som min kone spontant utbrøt ved sin ankomst forleden: Har du ikke noe hyggeligere å høre på, dette er jo bare nok en sutrete ung mann som synes synd på seg selv – uten å ha noen grunn til det. Dessuten er det kjedelig.

Tja, hun traff vel sånn høvelig spikeren på hodet.

I sin nesegrus beundring fra britisk folk fra 60- og tidlig 70-tall - der Bert Jansch er en annen av Jens Jørgen Carelius Krogsveens inspirasjonskilder – er The First Songs også et modig fremstøt, bevist eller ei. Coveret, designet, fargene - alt vender bakover, og ved å tilføre så lite nytt i sitt retroutrykk har han lagt hodet for hugg. Det vitner om mot. Og når platen er så skjør og uformelig veik, klarer i alle fall ikke jeg å la være å hugge. Men hvem vet, kanskje et band i ryggen og sterkere sanger kunne løftet en ung mann inn i noe større. Musikalsk, altså.

Carelius – Drake: 3-7. Sånn må det nesten bli, selv om nok noen mener knyttingen er urettferdig – og feil.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Mormones - Guide To Good And Evil

(Trust Me)

Opplandsk minimalisme som burde åpne for internasjonal anerkjennelse.

Flere:

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams
The Fall - Reformation Post TLC