cover

One more, once more: Dale Watson's Honky Tonk Swing Album

Dale Watson

CD (2003)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Spor:
Once more
You win again
You've got me now
Do you
So glad you're mine
Cupid
6 days
Monterey
San antone
Deep in the heart
Wagon
Danced all night

Vis flere data

Se også:
From the Cradle to the Grave - Dale Watson (2007)

(1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7)


Ulidelig kjedelig

Jeg tror ærlig talt at Frank Sinatra ville ha frabedt seg akkurat denne hyllesten.

Han kunne kjenne adrenalinet rase gjennom blodårene samtidig som han hørte sin egen puls som en kraftig, rytmisk dunking i tinningene. Han hadde flyktet i tre døgn. Han hadde vært utslitt i like mange. Det sies at mennesker har mye mer styrke å gå på enn de tror selv, bare situasjonen blir ekstrem nok.

Ekstreme situasjoner var det siste Wale Datson ønsket å havne i. Riktignok hadde han klaget på at tilværelsen ikke akkurat bugnet over av spennende historier. Praksisen som privatdetektiv var så godt som død og kjærlighetslivet hadde ikke eksistert på over to år. Alt skulle endre seg fredag den trettende, for tre dager siden. Da hun entret kontoret, hadde han nesten falt av stolen. Tenk deg Rita Hayworth, Marilyn Monroe og Grace Kelly i én og samme kvinne. Hun hadde mistanke om at mannen hennes, Butch Brute, var utro. Hun trengte bevis til en eventuell skilsmisse. Mafia, hvitvasking av penger og et ran av en pengetransport var bare noe av det Datson hadde snublet oppi.

Man skal lete lenge etter mer ekstreme situasjoner enn et pistolskudd i brystet. Wale trodde han kunne kjenne kula inni seg, men da han kikket ned på den spede brystkassen sin, så han ikke noe blod. Bare et svart hull i frakken. Kula hadde truffet...

...plateomslaget til Dale Watsons nye plate, "One more, once more: Dale Watson's Honky Tonk Swing Album". Bak på omslaget er det et hull.

"Historien" ovenfor er alt jeg har klart å vrenge ut av denne ulidelig kjedelige plata. Hullet bak er mer på størrelse med ei kule fra ei salongrifle. Pistol låt tøffere.

Tenk deg Frank Sinatras verste sanger parret med den mest irriterende honky-tonk'en du kan tenke deg. Wale, unnskyld, Dale påstår inni (det skadeskutte?) omslaget at han bare ville hylle sine helter Dean Martin, Frank Sinatra, Nat King Cole og Bob Willis.

Ikke for å være ondsinnet, men jeg tror ærlig talt at Frank Sinatra ville ha frabedt seg akkurat denne hyllesten.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 1/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo