cover

Dirty

Sonic Youth

CD (1992) - Geffen / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Poprock / Støyrock

Spor:
100%
Swimsuit Issue
Theresa's Sound-world
Drunken Butterfly
Shoot
Wish Fulfillment
Sugar Kane
Prange Rolls, Angel's Spit
Youth Against Fascism
Nic Fit
On The Strip
Chapel Hill
JC
Purr
Créme Brûlèe

Referanser:
Hüsker Dü
My Bloody Valentine
Dinosaur Jr.
Pixies
The Velvet Underground

Vis flere data

Se også:
Daydream Nation - Sonic Youth (1988)
Confusion is Sex - Sonic Youth (1983)
Bad Moon Rising - Sonic Youth (1985)
EVOL - Sonic Youth (1986)
Sister - Sonic Youth (1987)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Men jeg liker det.

En slags gnissende, hvit blanding av Woody Guthrie, Television og Lou Reeds metallmaskinmusikk.

Det høres ut som hun spyr i mikrofonen. Eller sitter på do og presser. Eller så prøver hun kanskje å gulpe opp et romvesen som har krøpet inn i kroppen hennes gjennom endetarmen.

Kim Gordon kan gi noen og enhver brekninger.

Bare hør hvordan hun spyr og presser og gulper på "Shoot" og "Orange rolls, angels spit". Det er nesten så jeg mistenker henne for å ha en eller annen smertefull form for sex mens hun synger.

Men jeg liker det.

Sånn er det med Sonic Youth.

"Dirty" er gruppas niende album, innspilt i januar 1992. Sonic Youth gikk da i studio med Butch Vig, som kort tid i forveien hadde produsert Nirvanas "Nevermind". Drøyt ti år seinere er jeg ikke i tvil om hvilken av de to platene som er mest utfordrende.

Jeg hadde ikke "Dirty" i samlingen fra før. Derfor passet det godt å kjøpe den i luksusutgave. Her får vi en generøs mengde b-sider, blant annet "Stalker" (som høres ut som en blanding av The Ramones og The Sex Pistols) og glimrende titulerte "Necro Hendrix", samt coverversjoner av Alice Coopers "Is it your body" og "Personality crisis" av The New York Dolls. Til sammen utgjør de et verdig supplement til albumet. Disk 2 inneholder 11 instrumentaler fra øvingslokalet i Hoboken, New Jersey. Jeg tror jeg skulle ha klart meg uten alle sammen.

Men tilbake til originalplata.

"Dirty" er på mange måter en slags gnissende, hvit blanding av Woody Guthrie, Television og Lou Reeds metallmaskinmusikk. Som vanlig høres det ut som Sonic Youth spiller i en særdeles bråkete fabrikk der stemplene dunker og slår. Musikken kunne vært et utdrag fra håndboka "Støy og lange instrumentalpartier". Og ja da, Motorpsycho benyttet denne bruksanvisningen på både "Demon box" og "Trust us", dersom noen var i tvil om det.

Sonic Youths niende plate inneholder en del av gruppas mest politiske låter. Bare tittelen "Youth against fascism" sier sitt. Det er der Woody Guthrie kommer inn. Men "Dirty" er også Sonic Youth på sitt mest personlige. Både "JC" og "100%" er skrevet til minne om kameraten Joe Cole som ble skutt utenfor hjemmet sitt i Venice, California, like før inspillingen av "Dirty" skulle begynne.

Sangene er jevnt over både korte, kontante og nokså riffbaserte, i hvert fall til Sonic Youth å være. "Dirty" er likevel ikke gruppas beste album. Det har et stykke opp til både "Daydream nation" og "Murray street". Akkurat nå er albumet godt nok for en svak sjuer. Men spør du meg om en måned, svarer jeg kanskje noe helt annet. "Dirty" blir bedre og bedre dag for dag. Akkurat som de fleste andre platene til Sonic Youth. Og ja, litt som i Trim for eldre. Uten sammenligning for øvrig.

Av de 15 låtene på originalplata er det kanskje bare "Theresa's sound world" , "Chapel hill", "On the strip" og "Sugar kane" som jeg ville vurdert å ta med på ei framtidig samleplate med Sonic Youth.

De er til gjengjeld ganske store.

Dessuten vil jeg nok alltid være svak for ei linje som denne, sunget av Kim Gordon:

"Last night I dreamed I kissed Neil Young,
if I was a boy I guess it would be fun."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus