cover

Waiting For the Bricks to Fall

Midnight Choir

CD (2003) - S2 / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Norwegian depression / Dunkelpop / Voksenrock

Spor:
Into the Dark
Will You Carry Me Across the Water?
Last Chapter
Motherless Child
Requiem
Mrs. Donald
Depths Of the Earth
Calling the Land
Long Time Ago
Can't Feel a Thing

Referanser:
The Walkabouts
Woven Hand
Talk Talk
Höst

Vis flere data

Se også:
All Tomorrow's Tears - The Best Of Midnight Choir - Midnight Choir (2005)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Tro og tvil

Midnight Choir seiler videre nedover den samme elva i mørket.

På "Waiting for the bricks to fall" høres det igjen ut som om verden er i ferd med å rase sammen.

Midnight Choir seiler videre nedover den samme elva i mørket. Musikken befinner seg et sted mellom by og land, i skyggen av sirkuset, satt i drift mellom djevelen og den dype, blå sjøen.

Midnight Choir er lyden av tro og tvil, en hviskende stemme i natta. Det er rødvin og tårer, tomme, tunge gater, kvinnen og Kristus, et maleri av Matisse.

Paal Flaata har en av stemmene bærer deg over vannet. Den er ensom og naken som et foreldreløst barn, langt, langt hjemmefra. Den er fri som vinden som blåser gjennom håret til Jeff Bridges, på vei nedover landeveien. Likevel er det Atle Bystrøm som har fått den største gaven. Det er han som skriver låtene, de mest forlorne, skjøre sangene du kan tenke deg, unnfanget i den mørkeste, mørkeste timen.

Jeg har levd med dette bandet siden 1997, da Midnight Choir slapp sin første virkelig store plate, "Olsen's lot". Jeg har fulgt Atle Bystrøm gjennom depressive, søkende "Amsterdam stranded" til mer håpefulle, men likevel sorgtunge "Unsung heroine". Det har vært et langt, hardt ritt, en reise på en grumsete elv av ensomhet. Al DeLoner har våknet opp på et lite motellrom med Bibelen ved sin side. Han har lett i bakgatene i Roma, i hver synagoge i Tel Aviv, uten hell.

På sitt beste snubler sangene til Midnight Choir over tusen drømmer. Munnspillet skjærer i sjelen. Det er natt og regnet koker. Hjertet står ensomt og slår.

Jeg har ikke hørt så veldig mye bedre plater enn "Amsterdam stranded" og "Unsung heroine".

"Waiting for the bricks to fall" er sånn sett en liten skuffelse. Plata føles merkelig ubetydelig. Musikken er ikke like søkende og tvilende. Tekstene virker mindre desperate. Det er nesten som om Al DeLoner har funnet svaret.

"Waiting for the bricks to fall" er likevel et uvanlig vakkert album.Sangen som leder oss inn i mørket, "Into the dark", bærer på den samme følelsen av rastløshet og skumring som preget "Dusk" av The The.

"A long time ago" er stor og sakral.

"Last chapter", "Requiem" og "Will you carry me across the water?" viser dessuten at Midnight Choir fortsatt kan nå de store dybdene.

"Will you carry me across the water for being true?
Will you carry me across the water for being true?
Will you carry me across the water for being true?
I've been digging a hole in the water for me and you."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Helge Lien Trio - Live

(Curling Legs)

Suveren live-plate av Noregs beste pianotrio.

Flere:

Funeral Diner - The Underdark
Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.