cover

Jeg Har Vandret Med Jesus: Kjente Og Populære Kristne Sanger Fra 1931-1955

Diverse artister

2 x CD (2007) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Folkemusikk

Stiler:
Kirkemusikk / Salme / Bedehussanger

Spor:
Jesus Er Livet For Meg
Den Sangen Som Alltid Er Ny
Fest Ditt Øie På Jesus
Öppna Hjärtats Dörr
En Underfull Frelser
Guldgrävarsången
Jeg Har Det Skriftelig
Jeg Er Blevet Alene Med Jesus
Jeg Vet At Det Finnes En Himmel
Seilende Hen Over Tidenes Hav
Konsten
Bli Virkelig Fri
Der Venter Et Hjem
Blott En Liten Tid
Han Kommer Igjen
Kjenner Du Det Skjønne Jesusnavnet
Korset Lyser Hele Veien
Tack För Glädje Och Lycka
Velg Jesus
Vi Er på Vei Til Himmelen
Takk Skal Han Ha For Det
Jag Sjunga Vill Min Visa
O Jesus, Du Som Fyller Alt I Alle


Jeg Har Vandret Med Jesus
Stjernesangen
Navnet Jesus
O La Mitt Liv Om Jesus Tale
Send Bud På Ham
Skal Vi Møtes Hist Ved Floden
Kjærlighet Fra Gud
Belmont-Hymne
Blodet Gjelder
Blott En Dag, Ett Ögonblick I Sander
Davids 23. Psalme
Barnatro
Glem Ikke Jesus
Jeg Vil Heller Ha Jesus
Hver Og En Har Sin Vei Å Gå
Jeg Er En Seiler
Kjærlighet Er Lysets Kilde
Leid Milde Ljos
Møt Ham Hver En Morgen
Jeg Vil Lytte Etter Lyden Av Hans Trinn
Velt Alle Dine Veie
Himmelske Fader

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Bedehusets toner

Folk på bedehuset har møtt Jesus med et brak, og oppsøker sammenkomstene for å oppleve dette øyeblikket om og om igjen.

Alt det du gjør
som du ikke må
forsvinner når Han
setter kraften på


Det er selvsagt Jesus som skal foreta renselsen Aage Samuelsen synger om i Bli Virkelig Fri, en av hele 45 bedehussanger samlet på en dobbel-CD fra Normann records.

Bedehussanger er en særegen undergenre av de mer formaliserte salmene, slik disse er samlet og ordnet utfra et broget opphav av folk som Landstad og Lindeman. Salmene er statskirkas autoriserte tilfang av tekster til Guds ære, melodisatt av framstående komponister og framført av prest og menighet i sobert alvor under gudstjenesten.

Alle har opplevd den nokså mumlende, litt forlegne og trykkende stemningen som oppstår i kirka under begravelser og barnedåp når salmesang står på programmet. Ola Nordmann er ikke typen til å stemme i for full hals til salmer med et bokstavelig oppfattet kristent budskap som den sekulariserte mann i gata stort sett gir en god dag i. Man fomler med salmeboka, mumler litt og holder ut til presten blir ferdig.

Annerledes da i bedehusene, hvor de virkelig overbeviste setter hverandre i stevne til høylytt lovsang, gitarspill, lotteri, pengerulling og tungetale. Her er snippen løsere, taket høyere og personlighetene i flokken trår fram med sin karisma og tilhørende talegaver. Håndspåleggelse og høylytte omvendelser hører med. Det glade budskap har i bedehuset en fellesskapbekreftende funksjon som statskirkas utvannede liberalteologi har mistet på veien. Bedehuset mønstrer troen i forsamlingen der Geliusprestenes fotball- og toleransemesser bruker mer tid på homodiskusjoner og islaminvitter enn den nakne, enkle tro.

Folk på bedehuset har møtt Jesus med et brak, og oppsøker sammenkomstene for å oppleve dette øyeblikket om og om igjen. For å styrke troen og være sannhetsvitne for den. Mer komplisert vil ikke folk ha det, derfor står kirkene halv- og heltomme, mens de karismatiske vekkelsene kommer og går. Undertegnede er ateist og materialist på sin hals, men har ingen problemer med å se de emosjonelle mekanismer som gjør troen så søt for den frelste og begeistrede på bedehusets pinnestol. Mot statskirkas søvngjengeraktige og konturløse ørkenvandring mellom tapte skanser i et antikristnet olje-Norge må de lavkirkelige samfunnenes energiske trosliv fortone seg som det tapte Gosen for søkende sjeler som finner Jesus når de minst venter det og savner et fellesskap av likesinnede.

Normann records har, slik de har for vane, konsentrert seg om eldre komposisjoner og opptak. Undertittelen "Kjente og Populære Kristne Sanger Fra 1931-1955" er selvinstruerende og vil for mange i den øvre aldersmessige del av målgruppa vekke kjære minner samtidig som sangene for manges del fortsatt er del av deres hverdag som troende mennesker. For en yngre lytter er sangenes komposisjonelle likhet med populærmelodier det mest slående. Deres vers-refreng-vers-refreng struktur med lettfattelige tekster og fengende melodier ligger svært tett oppunder 1930-50-tallets slagermusikk, noe som selvsagt ikke er tilfeldig og som sier mye om de lavkirkelige vekkelsesbevegelsenes bruk av virkemidler og grep for å vriste sjeler løs fra statskirkas humørløse tilbedelse med fengende sang og musikk. Aage Samuelsen er bredt representert, og ingen er vel sterkere forbundet med vekkelsespopens uttrykk enn nettopp han.

Kontrasten til salmeuttrykket er ikke like utpreget hele veien. Her finnes mange fine øyeblikk av dempet inderlighet som kan stå seg i hvilken som helst salmebok. Flere av sangene er da også tatt opp i kirka, og lever nå videre som standarder i lovsang-repertoaret. Utøverne vi hører på platen er da heller ikke askeladder for troen på Samuelsens type, men musikalske begavelser med klassisk skolering. Samuelsen er den røvergløgge karismatikeren, men de virkelige kunstnerne her heter Peder Alhaug (1921-2003), Fanny Elstad (1899-1978) og Olav Werner (1913-1992). Blant annet. Broder Aage omvendte sikkert langt flere enn den formelt korrekte og dannede Alhaug, men de utgjør ytterpunkter i det svært vilt bevokste landskapet norsk lavkirkelig musikk utgjør. Vi hadde vært fattigere uten den.

Bedehusets toner har bragt trøst, glede og varme til tusener av mennesker landet over.

Normann records har nok engang gjort et viktig arbeid med å dokumentere 78-plate-æraens musikk på CD. Mitt eneste ankepunkt er som vanlig det absolutte minimumsnivå med bakgrunnsopplysninger om utøvere og sangene i platas innleggshefte. Kvaliteten på opptakene holder selskapets høye standard, Østfolds platesamlernestorer har atter ristet sine godbiter ut av ermet og sørget for fine opplevelser for oss lyttere.

Dette er en kulturskatt, og jeg sender herved oppfordringen videre til Kulturrådet om å kjøpe inn 500 eks. av denne til bibliotekene. Hvis en plateanmeldelse kan være en slik søknad er den hermed avlevert.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.