cover

Diaper Island

Chad VanGaalen

CD (2011) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Alternativ

Spor:
Do Not Fear
Peace On The Rise
Burning Photographs
Heavy Stones
Sara
Replace Me
Blonde Hash
Freedom For A Policeman
Can You Believe It!?
Wandering Spirits
No Panic/No Heat
Shave My Pussy

Referanser:
Fleet Foxes
Grizzly Bear
Thom Yorke
Pavement
Andrew Bird
Beach House

Vis flere data

Se også:
Infiniheart - Chad VanGaalen (2004)
Skelliconnection - Chad VanGaalen (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sonisk minimalisme

Med gitaren i sentrum leverer VanGaalen et nedstrippet og toneangivende indierockalbum.

Enkelte artister får stor anerkjennelse innad i musikkmiljøer uten at de klarer å nå ut til de store massene. Like etter at Fleet Foxes har fulgt opp debutplata i stor stil og igjen er klare for nye radiohits, minner VanGaalen i så måte mer om en lett tilgjengelig Daniel Johnston, med sans for å utfordre indie-dogmet.

Multitalentet fra Calgary spiller som vanlig alle instrumenter. Han har videre illustrert og produsert albumet som er det tredje i rekken, i tillegg til at han animerer musikkvideoene selv.

Eksperimenteringen holdes innenfor et harmonisk landskap. Fra et tidligere akustisk folklydbilde tar han nå skrittet over til en tydeligere og mer utpreget produksjon. Det er derimot fortsatt nedstrippet og spartansk.

En fremtredende ren gitar står i sentrum. Uten at det blir påfallende er reverbs en gjennomgående effekt; den forsinkede etterklangen skaper en sonisk kammersound som til tider kan ligne Beach House. Den repeterende formen virker samtidig hypnotiserende. Innenfor denne transen finner VanGaalen sin unike plass i mylderet av indiemusikk i dag.

De to åpningslåtene bygger albumet sakte opp før Burning Photograhs rocker til på fint vis. Replace Me, Blonde Hash og Freedom For A Policeman er andre sanger hvor VanGaalen er nærmere rocken enn tidligere. De fengende melodiene bryter med lydlandskapet som heller mot det dramatiske og mørke.

Sara midtveis ut i albumet er på sin side et flott akustisk høydepunkt. Enkle gitarakkorder og sjarmerende plystring følges opp av en Fleet Fox-aktig vokal med et oppbyggende men forsiktig refreng.

På Can You Believe it!? finner så folken og rocken hverandre i garagen; vokalen tar en snartur til 60'tallet, lydbildet sløres til og et surrealistisk format i stil med et freaka Pavement står for tur. Mot slutten av albumet roes det så ned med vakker indie. Den fengende lo-fi-melodien I Shave My Pussy ligner freakfolk og Devendra Banhart, og er en fantastisk avslutning av albumet, hvis nydelige vokalharmonier skurres til i vintage opptaksutstyr.

Diaper Island er VanGaalens desidert mest helhetlige produksjon, samtidig som albumet byr på stor variasjon. Framfor å bli noen kommersiell hit á la Fleet Foxes, kan skiva snarere bli toneangivende for videre eksperimentering i indierockgenren.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


American Suitcase - Summerman

(Thatsperfectwonderball)

Bandet har brukt tiden siden Change godt. Og bringer et par nye elementer inn i sitt søtladne lydbilde.

Flere:

Gerd og Otto - Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948
The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark