cover

Clumsy

Our Lady Peace

CD (1997) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-grunge / Collegerock / Poprock

Spor:
Superman's Dead
Automatic Flowers
Carnival
Big Dumb Rocket
4 Am
Shaking
Clumsy
Helo Oskar
Let you down
The Story of 100 Aisles
Car Crash

Referanser:
Creed
The Calling
Lifehouse
Puddle Of Mudd

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Begynnelsen på slutten

Da Kurt Cobain døde i 1994 tok han grungen med seg i graven. Det er det dessverre enkelte som ikke kan akseptere.

Vi befinner oss på midten av nittitallet. Verden holder fremdeles på å få igjen pusten etter 5-6 år med den litt alternative rockesjangeren grunge, som vokste seg enorm på slutten av 80-/begynnelsen av 90-tallet. På mange måter kan man si at grungen døde i 1994: Kurt Cobain, grungens Gudfar, begikk selvmord, Soundgarden ga ut Superunknown (som i hvert fall jeg mener er den siste store grunge-utgivelsen), og Pearl Jam prøvde febrilsk å kvitte seg med grungestempelet sitt (og bli seriøse rockere) ved å gi ut Vitalogy som bryter med mye av det gamle materialet de har gitt ut. Verden befinner seg med andre ord i et slags musikalsk vakum, i hvert fall hva rocken angår. Dette bringer oss rett til året 1997; Our Lady Peace gir ut sitt album Clumsy som er bandets andre utgivelse. Med denne plata, og et par-tre andre utgivelser i samme gata, får vi en litt mer MTV-vennlig og glattere utgave av grungen. Såre og håse whiskeystemmer og gneldrende fuzzgitarer er byttet ut med polerte kvinnebedårere, prydet med krøllete hockeysveiser og ballade-stemmer. Grungen skulle melkes for det den var verdt nå som det drastisk nærmet seg dens siste åndedrag.

Clumsy består av 11 låter, og er laget av fire unge menn fra Canada. Som tidligere nevnt er dette en slags snill grunge, og må på ingen måte sammenliknes med det Niravana, Pearl Jam, Mudhoney, Soundgarden og de andre "viktige" grungebandene drev med på begynnelsen av 90-tallet. Hvorfor? Fordi dette er på en måte en helt annen greie, mer glatt lydbilde, og til tider svært overprodusert, helt på grensen til det som burde være lovlig. Det minner på mange måter om den gang på 80-tallet Def Leppard, og Van Halen regjerte, da rock skulle være glatt, og listevennlig musikk. Den skulle fremføres på fotballstadioner foran 30 000 fans som alle hadde T-skjorta med favorittbandet sitt og LPen under armen i håp om å få seg en autograf, eller et svett håndkle slengt i trynet av de store heltene sine.

Plata bygges opp av trommer, bass, gitar, og en sår vokal som er helt på grensen til Eddie Vedder-plagiat (som også mange av de nye postgrunge bandene fortsatt driver med). Stemmen til vokalist Maida blir på veldig mange måter altfor klagende og hans Vedder-wannabe-image skinner altfor lett igjennom, og det hele blir nesten pinlig. Det er nok først og fremt vokalistens Vedder-kopi som irriterer meg mest på denne platen (kanskje fordi jeg alltid har vært svoren Pearl Jam-fan). Resten av bandet er forholdsvis stødige musikere, som til tider kan diske opp med noen gode melodilinjer. Dessverre blir bandet tilsidesatt av den lett kvalmende vokalen, og låtene blir dermed i likhet med vokalen litt for vanskelige å fordøye, mens plata som helhet aldri blir den helt store opplevelsen den kanskje kunne ha vært hvis bandet hadde kjørt sin egen greie i stedet for å forsøke å kopiere tidligere oppgåtte stier. I et forsøk på å gjøre det hele så lyttervennlig og salgbart som mulig har de på flere av låtene sin forsøkt å legge inn allsangsvers, eksempelvis Superman's Dead, slik at selv mor kan synge med når tenåringen drar på med sine nye yndlinger på familiestereoen.

Dette bandet holder ikke i det hele tatt om du er ute etter litt substans og musikalsk kvalitet i musikken. Jeg synes plata faller fort igjennom da den blir både forutsigbar og kjedelig i arrangementene. For noen kan kanskje dette være inngangen og åpningsporten til rock'n'roll, men for oss andre blir det nok et pinlig eksempel på hvor lite oppfinnsomme enkelte artister kan være i sine forsøk på å erobre verden. Noe av det som understreker kvaliteten ved en plate for min del er at den holder seg godt over tid, og at man finner stadig nye detaljer i hver gjennomhøring. Klarer du det på Clumsy er du god! Denne plata funker ikke i det hele tatt for mitt vedkommende, men liker du den nye postgrunge-scenen med de litt mer overproduserte bandene, som eksempelvis The Calling, Puddle Of Mudd, Creed, har du bedre muligheter for å like denne også. Selv har jeg ikke gjort noen ytterligere forsøk på å oppsøke disse canadierne.

Gi meg heller grungens stjernelag: Cobain, Staley, Vedder og Cornell fremfor disse glatte og sjelløse gutta. Dette blir rett og slett for enkelt og livløst.

comments powered by Disqus

 



Rune Pedersen
2003-06-10Vel....

...he-he. vet ikke hva jeg skal si. Er egentlig 100% uenig med det meste du skriver, men det er jo tross alt et fritt land. (Lurer egentlig på om du har hørt på rett plate da...)

Glatt? Overprodusert? Lite oppfinnsomme?

OLP er etter min mening, og blant mange av dine medkritikere, et band med mye substans. (Spesielt deres første utgivelser) Og hvis det er en ting jeg ikke kan kalle denne platen, så er det forutsigbar.

Jeg tror, uten å fornærme, at du er såpass forelsket i Pearl Jam, at du lar deg blinde helt i å skjønne/lytte til OLP.

Synes i bunn og grunn at du bommer på alle argumentene dine. Men det er nå egentlig kun min mening.

(Og hvorfor driver du HELE tiden å referer til Pearl Jam? Trodde dette var en anmeldelse av OLP?)

Jon Albert
2004-03-30Helt enig med Rune...

Det du kommer med er bare et sammensirium som viser en ting. Du har rett og slett bare hørt på denne plata, ikke lyttet. Det er en sterk plate, og jeg har aldri gått lei av en eneste sang selv om jeg har lyttet på dem over hundre ganger nå. Gravity er også et knallsterkt album, selv om det har fått mest hets. Hvorfor har dere ikke anmeldt det?

Rune G.
2004-03-31Useriøs?

Hei Jon Albert!

Jeg var dønn seriøs da jeg anmeldte denne skiva. Den holder ikke mål hva egenart, oppfinnsomhet, eller kvalitet angår (men det er jo bare min mening da..)

Hva er det som er så bra med Our Lady Peace egentlig? Opplys meg!

Joakim
2004-05-02Merkverdig sammenlikning

Å sammenlikne OLP med Pearl Jam er det som i utgangspunktet får meg til å ta denne anmeldelsen latterlig lite seriøst...

Clumsy er kanskje det vanskeligste OLP-albumet å fordøye. Litt sært kanskje.
Men gir man det derimot litt tid, vil man etterhvert forstå noe av det man forstår etter 1 track på feks. Spiritual Machines, og Naveed.

Siden du her viser så liten musikalsk forståelse Rune, blir konklusjonen min at du kanskje burde satt deg ned med et av de overnevnte albumene før du gikk på en "nøtt" som Clumsy.

Men alle kan jo gå på en smell...:)

Rune G.
2004-05-02En nøtt?

Joakim!

Hvorfor kan ikke OLP sammenliknes med Pearl Jam? Det skinner rimelig lett igjennom at vokalisten har latt seg inspirere av eddie Vedders stemmeprakt, og han er langt fra den eneste. Sjekk bare ut Creed og The Calling.

Forøvrig så synes jeg ikke at Clumsy er sært eller vanskelig å fordøye i det hele tatt. Det hele betoner seg som en grå graut av oppgulp av ting andre har gjort mye bedre enn dem tidligere, som f.eks. Pearl Jam. Spør du meg mangler OLP særpreg og sjarm. Det har Pearl Jam.

Synes du jeg viser liten musikalsk forståelse bare fordi jeg ikke liker Clumsy? Vel, vi har alle vår smak og preferanser, så der må du i så fall bare tilgi meg :)

Frode
2005-10-02Jaja..

Kan godt forstå at du totalt slagter OLP, spesielt stemmen til Raine Maida. Jeg likte ikke OLP overhode første gang jeg hørte det, syntes nesten ikke det fantes no værre. Men etter litt nermere lytting, og spesielt etter å ha sett live-dvd'en deres er OLP Nr 1 for meg. Håper du har tatt deg litt mer tid til å lytte litt mer på OLP siden du skrev anmeldelsen din nå og muligens har skiftet mening.

Jeg er og en Pearl Jam fan, men ser ikke no spesiell Eddie Vedder-kopi i Raine. Faktisk så synes jeg Raine, og OLP ellers er rimelig unik, musikalsk sett, selv om dette ikke kommer så tydelig frem på akkorat denne plata (hvis du leser litt mellom linjene, så er dette en oppfordring til å få anmeldeser av de andre platene her på nett ;)

Men til det som dette innlegget egentlig skal handle om: Jeg mener at både anmelderen og de ivringe OLP-fanene som har skrevet innlegg ikke bør være så patriotiske i innleggene. Det virker som om innleggenes forfattere fanatisk prøver å få anmelderen til å sette topp-karakter på denne plata. Det er ikke nødvendig, for Clumsy fortjener kanskje ikke det, da den som tidligere nevnt er "den vanskeligste OLP-albumet å fordøye". Men mener som det ble hevdet i et innlegg tidligere i denne tråden, at det ikke er noe sterkt grunnlag for å sammenligne dette OLP-albumet med Pearl-Jam. Det er mer rettferdig mot denne plata å bli sammenlignet mot musikk i sin egen genre, som jo anmelderen sier: "postgrunge-scenen med de litt mer overproduserte bandene, som eksempelvis The Calling, Puddle Of Mudd, Creed". Da ville man heller se hvilke kvaliteter OLP har fremfor disse bandene i samme genre, isteden for en artist i en helt annen genre og tidsepoke.

Til slutt vil jeg bare si at jeg liker alle OPL-albumene svært godt, godt nok til å gi alle topp-karakterer, men respekterer at andre ikke nødvendigvis liker musikken.

Jens
2007-03-14Helt latterlig

Sjeldent har jeg vært vitne til en så grov analytisk bom. Det virker som om anmelder er redd for at OLP skal sole seg i glansen til favorittbandet sitt Pearl Jam. Budskapet er tydeligvis hør mer på min type musikk enn dette!

Maida har en distinkt stemme som ikke ligner så mye annet vil jeg påstå. Om den er fin er en annen sak, og om man liker den er opp til hver enkelt.

OLP skiller seg ut fra Creed og Cornell og de andre gutta som anmelder nevnte med at de er litt mer eksperimentelle og musikalske. Det er ikke langt unna flinkis-sjangeren, noe blant annet den tidligere jazz-trommeslageren deres bidrar til. Med en gang musikk blir flinkis-preget er det alltid noen som får den i vrangstrupen, eller ikke forstår.

Det er synd at anmelder Rune er for reservert til å gi denne plata en skikkelig anmeldelse. Sammenlignelsene er helt borte i natta.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Senjafestivalen 2014

Strålende konserter, fantastiske omgivelser, sol og føling i fjæra tre dager til ende. Tragedien kom noen uker senere.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo