cover

Welcome, Convalescence

South San Gabriel

CD (2003) - Munich / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Lo-fi / Folk / Sadcore

Spor:
New Brookland
Saint Augustine
Smelling Medicinal
Everglades
Like a Madman
Evangline
Ariza/184
The Splinter Angelic

Referanser:
Sparklehorse
Centro-Matic
Okkervil River
The Gourds

Vis flere data

Se også:
Songs/Music - South San Gabriel (2000)
The Carlton Chronicles: Not Until the Operation's Through - South San Gabriel (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Langs bedringens veier

Den andre platen fra gjengen bak Centro-Matic. Turnerer med My Morning Jacket i Europa.

Welcome, Convalescence er South San Gabriels andre langspiller. Noen husker vel deres første livstegn South San Gabriel Songs/Music i 2000, gitt ut under bandnavnet til tvillingorkesteret Centro-Matic. Dere som satte pris på forgjengerens bedre låter (To Accompany, With Broken Hands, Innocence Kindly Waits) vil nok finne det gledelig at Will Johnson igjen har fokusert på lavmælt, skjelvende stillferdig tristesse. Av typen som napper på gåsehuden, får hjertet til å banke litt raskere og tårene til å glinse et øyeblikk i øyenkrokene langs bardisken.

For det er de stille stunder som har sitt tonefølge med South San Gabriel. Det i motsetning til Will Johnsons andre band Centro-Matic, som hengir seg til mer slurvete lofi-skranglerock. Utløpet for Denton, Texas-kvartettens mer stillferdige sider ble dannet i 2000, og etter mitt skjønn er det langt på vei å foretrekke. Welcome, Convalescence har i hvert fall på kort tid fått mer spilletid hos meg enn Centro-Matics nye, Love You Just the Same (Misra).

Welcome, Convalescence er spilt inn i Denton, sammen med lokale venner som Slobberbones Brent Best og Joe Butcher (Pleasant Grove), og vil være en velkommen plate i lytterkretser hvor slike navn nevnes ofte. Wilco (som på Yankee Foxtrot Hotel med blipp & blopp og rustent felespel), Songs: Ohia, Okkervil River (som de har gitt ut en splitsingle med) og Dirty Three kan også være brukbare referanser til det vi hører, men det er fortsatt vanskelig å ikke pense innom Sparklehorse når man skal plassere South San Gabriels nærmeste musikalske slektninger (særlig spor som Saint Augustine og Smelling Medicinal). Gabriel er ikke fullt så speisa som Mark Linkous, men både den sårbare stemmen og de delikate melodiene har de til felles, og nå som Johnson også har bygget opp et mer variert og komplekst lydbilde enn på debutplaten (blant annet med hårfin bruk av samples og elektroniske duppeditter), så blir South San Gabriel og Sparklehorse mest som to musikalske brødre å regne.

Det vi får her er 45 minutter med langsomme, stillferdige melodier som pakkes varsomt inn med en vennlig fele, myk steelgitar og døsige rytmer rundt et knitrende bål som sakte blir til aske. Det er bare å legge seg inntil eller bli med de siste gnistene på vei til himmels og knitre sammen med ildfluene i takt med syv-åtte minutter lange hymner som New Brookland, Everglades og The Splinter Angelic - den storslåtte avslutningen som er platens høydepunkt. Med de relativt knappe, men velskrevne tekstene er det også rom for lengre instrumentale partier, som på Everglades, der steel gitaren etterhvert drukner i knitrende støy. Slike grep bidrar heldigvis til at den jevne flyten ikke blir altfor behagelig. For det er behagelig, men ikke direkte originalt, å høre klokkespill-drevne nattasanger som Like a Madman (død og ulykker er et gjennomgående tema, her om ekteparet som blir offer for en gasslekkasje mens de sover!) og Saint Augustine. På sistnevnte er det Johnsons majestetiske pianospill som er verd å legge særlig merke til. Det er mange fine øyeblikk her, og til tross for at følelsen av å ha "hørt det før" ikke så lett slipper taket, så har dette blitt en gjennomgående solid oppfølger som lever sitt eget liv.

Welcome, Convalescence har på rekordtid blitt en liten favoritt her på ranchen, og bare klirringen av isbitene i whiskeyglasset får virke forstyrrende når Will Johnson hvisker om savn og sorg, mens bandet klamrer seg til instrumentene som om hver melodi er den siste.

(Merk også at South San Gabriel og My Morning Jacket turnerer sammen i Europa i disse tider, nov-03, med tre stopp i Sverige. Norske agenter har tydeligvis sovet i timen...)

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo