cover

Facetious Folly Feat

Shook Ones

CD (2006) - Revelation / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poppunk / Emo / Hardcore

Spor:
Carms Race
Pheasant
So Grown Up
First Lunch, Then War
Ebb and Flow
SMRT
Virginia Beach Vanity Plate
The Drop
Slaughter of the Insole
Ink Pen Shopping Spree
Penn Cove Muscles

Referanser:
NOFX
Lagwagon
A.F.I.
Sick Of It All
Grade
Funeral For a Friend

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Lardcore

Bellinghams Shook Ones byr på en 23-minutters deja vu-opplevelse med sitt nye album.

Å være ung i USA i dag er nok ikke lett. Alle som har sett American Pie, Scream, Road Trip, Cruel Intentions eller lignende filmer vet at det kan være et sant helvete. En ting er at man jo må sørge for å ta seg bra ut, være kul, henge med de rette folka, spille fotball eller lacrosse, drikke seg sanseløs hver helg - og helst gjøre det bra på skolen også. Problemet er at selv om man lykkes med dette, vet vi som har sett vår porsjon high school- og collegefilmer at livet stort sett er dørgende kjedelig.

Så hva er løsningen? Hvordan komme ut av den evige tristessen en trygg og stabil hverdag gir? Vel, det later til at å starte et band blir løsningen for mange. Et band avlet på kjedsomhet og rutine, som spiller kjedelig og rutinepreget musikk.

Si hei til Shook Ones. Et amerikansk band med like mye særpreg som en mild Norvegia, og med en brøkdel så lang holdbarhet. Shook Ones er fem unge menn som spiller pop-punk med skrikevokal, kall det gjerne emo, nøyaktig som et ungt AFI, Sick of it All, Grade og ørten andre band har spilt før - bare dårligere og tammere. Dette er musikken fra den neste hjemmelagde skatefilmen du ser på YouTube. Om de er virkelig heldige, er Shook Ones musikken som spilles på collegeradioen som går i bakgrunnen i scenen der hovedpersonene i den neste collegefilmen du ser snakker om den store festen som skal være hos Lambda Kappa Kappa.

For å være litt saklig: Shook Ones er et band fra Bellingham, Washington. De ble dannet for et par-tre år siden, og har hittil gitt ut en 7" og et album. Facetious Folly Feat er deres andre album, og deres første på California-labelen Revelation Records. Utover dette er det visst lite å si om bandet, bortsett fra at de ble startet med ett mål for øyet: Å turnere med NoFX. Dét sier jo for så vidt en del...

Facetious Folly Feat inneholder 11 låter, og klokker inn på litt over 23 minutter. Selv om det kan låte strengt, er "typisk moderne amerikansk hardcore pop-punk" en nøktern beskrivelse av musikken deres. Oppskriften er fulgt slavisk, alle ingrediensene er her:

- Middels forvrengte rytmegitarer (praktisk talt ingen gitarsoloer)

- Galopp-trommer

- Brekk der bassen eller en gitar spiller et riff alene før resten av bandet stemmer i

- Gitarriff med hooks og "bakslag" (det markeres av og til på "en-OG" i stedet for rett på slagene)

- Vokalisten "skriker" uten å anstrenge seg det spøtt

- Stemme- og gitarbruk varieres selvfølgelig minst mulig

Hvis jeg skal forsvare Shook Ones på noen måte, vil jeg si at plata begynner bra (hvis man ignorerer den barnslige 60-talls radioreklamestemme-introen, that is). På begynnelsen av Carms Race virker det faktisk som bandmedlemmene er litt sinte, og Scott skriker ganske tøft på dette sporet. Denne 50-sekunders låta ga meg gode forventninger til resten av plata da jeg først hørte den.

Men akk, Shook Ones brenner av alle kreftene idet startskuddet går, blir utmattet, og klarer så vidt å karre seg i mål for å motta diplom og tam applaus fra foreldrene sine, som er de eneste som ikke har forlatt stadion...

En dråpe respekt skal Shook Ones også ha for "rolige" Ebb and Flow. Dette er en slags ballade, og fremføres uten trommer og bass. Selv om fraværet av rytmeseksjon egentlig er det eneste som skiller den fra de andre låtene, er det nok til å trekke den litt opp. Der resten av plata er en 23-minutters college football-kamp du har blitt dratt med på uten å bry deg det døyt om noen av lagene – du kan ikke engang reglene - er Ebb and Flow cheerleader-oppvisningen i pausa.

Det er lite mer å si om Facetious Folly Feat. Hvor mye de enn vil, klarer ikke Shook Ones å formidle noe aggresjon, faktisk ingen andre følelser heller, og dette er en dørgende kjedelig plate fylt med musikk du har (over)hørt før.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Andrew Bird - Noble Beast

(Bella Union)

Så fabelaktig kan popmusikk vere. Om ein slepp til ein Bird med riktige idear, fager røyst og nystemt fiolin.

Flere:

Bob Dylan - Modern Times
When - Trippy Happy