cover

Barbara Panther

Barbara Panther

CD (2011) - City Slang / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop

Spor:
Rise Up
Moonlight People
Unchained
Voodoo
Wizzard
Empire
A Last Dance
Oh Captain
Dizzy
Ride To The Source

Referanser:
Camille
Martina Topley-Bird
Björk

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Oser av vilje

Når Barbara Panther baker debutkake, skjer det helt uten oppskrift og målebeger.

Det oser stålvilje av Barbara Panther når hun med sin selvtitulerte debut kaster seg ut i en sjangerblanding popverdenen ikke har sett siden Bjørks Debut. Og vi kan like godt si det med en gang - sammenlikningen med det islandske unikumet kommer til å henge ved henne, både i denne omtalen og i fremtiden. Panther har en bakgrunn som mange vil lese inn i musikken hennes, kanskje mer enn nødvendig. Født i Rwanda, for deretter å flykte med familien i en alder av tre år til en oppvekst i Brussel. Her vokste hun opp i en adoptivfamilie, og brukte barndommen og tenårene på å bli kastet ut av diverse skoler og institusjoner, uten å evne å tilpasse seg. De siste årene har hun vært bosatt i Berlin.

Må man uttrykke seg politisk gjennom musikken når man er født i krigsherjet, afrikansk land? Nei, men når hun åpner debuten med den aggressive afrobeat-miksturen Rise Up med mantraet "Rise up you brothers", tenker man automatisk at det er en oppfordring til hennes afrikanske røtter.

På Unchained får vi et hint av en tradisjonelt arrangert popmelodi med repetetive vers og refreng. Panther synger på et krøkkete engelsk, og bare av den grunn glir tankene igjen til Bjørk. Hun følger heller ikke melodilinjer eller syntaks konsekevent når hun synger, men gjør det urytmisk og på en måte som virker vill og spontan. Som ei boble som hele tiden er på nippet til å sprekke, er denne skiva stappet av energi, farger, lyder, forskjellige beats og stadige nye vendinger. Som lytter vet man aldri hva som kommer rundt neste sving. Det er en barnslig iver i måten hun synger på, som om hun har dårlig tid fordi det er så mye i hjertekammeret som må ut, ut, UT! Noen ganger kommer det ut som sinna rap, andre ganger som innsmigrende, ladylike soul. "I'm a nomad, it's in my blood" uttalte hun nylig til The Guardian. Ride To The Source er det nærmeste hun kommer en midtempolåt; en fin godnattsang og avslutning på skiva.

Selv om all energien resulterer i ei fargesprakende skive som oser av vilje, blir det for sprikende. Jeg tenker at når Panther får tøylet seg selv litt, og ikke er all over the board, kan hun kjapt bli en musiker som står skulder til skulder med nevnte Bjørk og franske Camille. Det er ikke for mange av dem der ute, og mer enn god nok plass til en til.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tinariwen - Amassakoul

(Wrasse)

En gjeng tidligere krigere fra Mali med en plate som gir ørkenen liv.

Flere:

Wilco - A Ghost is Born
ballboy - The Royal Theatre