cover

A Better Way

Eirik Bergene

CD (2008) Bare Bra Musikk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Texas-blues / Soul / Rhythm & blues / New Orleans blues

Spor:
Fools Fall In Love in a Hurry
You Wouldn't Know Love
Cherry Pink
If I Thought You Needed Me
Answering Machine
A Better Way
Word About a Woman
Crazy 'Bout You
Tuff Enuff
Moscow City
Get Out of My Life, Woman - Live
A Rainy Day in Russia

Referanser:
The Fabulous Thunderbirds
Guy Forsyth
Mark Hummel
Gary Primich
Kid Ramos

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tøft nok i massevis

Eirik Bergene har lurt i sivet i mange år, og når han nå platedebuterer er det med et overflødighetshorn av knalltøff blues og rhythm & blues.

For et bombenedslag denne plata er. Litt på grunn av overraskelsesmomentet, men mest på grunn av kvaliteten på plata. Bergene har spilt på seg mye erfaring de siste årene, så jeg burde egentlig ikke være overrasket. Jeg har hørt Bergene flere ganger live, og har merket meg at han stadig har nærmet seg de tre store blues-munnspillerne i Norge, nemlig Eirek Sandnes, Arne Rasmussen og Richard Gjems. Nå står han ikke mye tilbake for noen av dem i mine ører. I tillegg har han et ekstra våpen i sin lyse, men sterke og stilsikre stemme.

Bergene har med årene opparbeidet seg et godt nettverk blant musikere, og det er tydelig på A Better Way. Mange av musikerne på plata er nok doldiser for de fleste uinnvidde utenfor bluesmiljøet, men her det en potent blanding av veteraner og yngre talenter som leverer en av årets soleklare kandidater til Spellemann. Det er ikke hver dag du hører en norsk bluesplate starte med en låt fra The Drifters. Det skjer lissom ikke. Men Bergene gjør det, og han mestrer det faktisk. Tøff baritongitar fra Kikkan Haraldseth gir låta en frisk vri.

Så begynner moroa for fullt med You Wouldn't Know Love som er skrevet av Bergene selv. Her viser gitarist Frank Bjørdal seg som Norges svar på Kid Ramos med helt utrolig fyrig gitar på en låt med herlig driv. Dette drivet besørger den særdeles kompetente rytmeseksjonen Rune Endal og Alexander Pettersen på trommer. Jeg har sagt det før, men sier det igjen. Det er en nytelse å høre Pettersen spille trommer sånn blues skal spilles – tilbakelent samtidig som det kastes inn et par bomber og granater. Og overraskelsene står i kø. Neste låt ut er Cherry Pink, kjent fra Fabulous Thunderbirds. Det er et alt annet enn opplagt valg av cover når man først skal gjøre T-Birds. Men pokker om det ikke låter grisefett! Bergene har Kim Wilsons riff i lomma samtidig som vintage retro lyd minner om måten T-Birds i sin tid søkte etter slik blues låt på 50-tallet.

I If I Thought You Needed Me fortsetter ballet, og Bergene imponerer igjen med låtvalg. En kritthvit nordmann som forsøker seg på Little Willie John? Jepp, og det låter fint som faen. Til å hjelpe seg har han for meg (og Google) helt ukjente Dmitri Botovic, som viser seg å være noe av et funn. Han fusjonerer den møkkete lyden til Junior Watson med Guitar Slims spillestil på en meget imponerende måte som kler låta. Bergene synger intet mindre enn imponerende i noe som blir en krysning av soul og New Orleans blues. I Answering Machine fra Guy Forsyths semi-legendariske første plate kaster Botovic alle hemninger og drar i gang et lurveleven på gitaren som minner om hva galningen Junior Watson kan finne på. Disse fem første låtene er kanskje den sterkeste åpningen på en norsk bluesplate som jeg har hørt siden Vidar Busks første.

Så synes jeg det faller litt nedpå i tittelsporet. Ikke bare bryter den med resten av materialet, men den er baktung og ufiks. Her låter også vokalen noe anstrengt. Excello-standarden Word About a Woman gis litt ekstra fres og tyngde, som til en viss grad går på bekostning låtas sump-groove, men det er fortsatt tøft. Botovic tilter helt på gitar igjen, men denne gang tipper det dessverre over i bråk og eksesser. Bra da at Crazy 'Bout You drar stemningen ned, og Bergene drar veksel på folkblues-legenden og Gary Davis-eleven Roy Book Binder. Bergene synger igjen meget bra, og spiller nydelig akustisk munnspill.

Tuff Enuff er T-Birds låt nummer to, og denne gang synes jeg ikke bandet kommer like bra fra det som på Cherry Pink. Det er svært få som klarer å kopiere den udefinerbare rytmen og grooven som T-Birds har i alt de gjør. I tillegg mangler Bergene tyngde i stemmen til å takle låta. Men Bjørdal levere en svært godkjent solo, som gjøres à la Kid Ramos i stedet for Jimmie Vaughan. Moscow City er en tung Chicago slammer med herlig trøkk. Botovic slider vilt bak Bergenes vokal som kanaliseres gjennom munnspill-mikken. Det låter som Guy Forsyth, som jeg tipper er en inspirasjonskilde for Bergene.

Get Out of My Life, Woman er New Orleans funk blues gjort på norsk vis. Det vil si dyktig, men litt stivt. Da liker jeg avslutningen bedre - en herlig munnspill-instrumental som en gang for alle viser hvor dyktig Bergene egentlig er. Det låter kloss opptil Mark Hummel, og det er et kompliment så godt som noe. Legg til en dash Kim Wilson, så er vi temmelig nære. Bjørdal er igjen en uvurderlig støttespiller og den perfekte partner for Bergene som han kan sparre med og spille opp mot.

Jeg liker A Better Way veldig, veldig godt og er fristet til å gi en sekser, men det ville nok være å dra på fordi dette er norsk. Men plata er svært solid og står seg som årets norske helt uten konkurranse så langt. Så får vi heller se mot slutten av året etter at Good Time Charlie har kommet med skive om vi snakker om årets Spellemann. Det er all grunn til å kjøpe denne plata, og jeg anbefaler å sjekke mannen live også.

Forhåpentligvis hører vi mye fra Bergene fremover.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beach House - Beach House

(Carpark / Bella Union)

Den sterkaste amerikanske debuten sidan REM gav ut smått legendariske Murmur?

Flere:

Diverse artister - 20 Years of Dischord
Simon Joyner - Out Into the Snow