cover

These Are the Generous Days

The Generous Days

CD (2009) - Grasrot / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Powerpop / Poprock / Post-grunge

Spor:
In It to Win It
Smile
We Should Know Better
Carolina
A Song for You
Down to the Carnival
You Crazy You (Baby Come On)
Once and For All
Your Call
Lost In Space
Heading Home

Referanser:
Goo Goo Dolls
Counting Crows
Creed

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Tam powerpop fra Sogn

Å kalle The Generous Days for powerpop, er som å kalle Gandhi en pøbel.

La meg først innrømme en liten ting: Jeg er smittet av sykdommen powerpop. Denne sykdommen gjør at jeg er på konstant jakt etter låter som varer mellom 2-3 minutter. Låter som er litt pop, litt punk, og gjerne representert på et album hvor resten er totalt intetsigende. Blant mange fremragende powerpoporkester med kraftfulle og nydelige låter på repertoaret, kan The Raspberries, Cheap Trick og The La's nevnes.

Når jeg så får høre at et band fra Sogn har fått satt merkelappen "powerpop" ved sitt navn, får jeg umiddelbart vann på møllen. Finnes det band fra saftbygda, hvis navn alltid vil knyttes til brødrene Flo, som lager rask, fengende, riffbasert og catchy pop?

Nei! Gleden og spenningen blir snart til irritasjon. Å kalle The Generous Days for powerpop, er som å kalle Gandhi en pøbel. Like lite er det nyskapende pop, og enda mindre fengende rock. Trøtte og oppbrukte riff, apatiske harmonier, forsvinnende energi og fraværende nerve, gjør at albumet mer fremstår som en saus av dårlige pop-/rock fra 90-tallet. For å finne referanser til The Generous Days må jeg nemlig tilbake til midten av tiåret, tilbake til post-grungen, og tilbake til radiofavoritter som Creed, Goo Goo Dolls og Counting Crows. Populære mainstreamband for 15 år siden, men i dag totalt utdatert og knapt til nostalgisk glede.

La meg ta et lite eksempel på det sedate og fantasiløse lydbildet. Midt i hver låt tar bassisten, trommisen og gitaristen et sekunds pause, drar siden på det de orker, for så å bli akkompagnert av en vokalist som står på tå hev for å nå de lyseste toner. En overdreven bassgang og skyhøye vokale øvelser, gjør i tillegg at det knapt er mulig å skille låtene fra hverandre. Bare takket være intetsigende tekster og skiftende refrenger, skjønner jeg at det finnes mer enn én låt på albumet. Ikke akkurat positivt i en bransje hvor unike singellåter fortsatt dyrkes?

God popmusikk krever fantasi, teft og uforutsigbarhet, samtidig som artisten må ha et lydbilde som bekrefter dets særpreg. The Generous Days har ingenting av dette, og greier heller ikke å løfte frem en eneste unik poplåt. Derfor har de også laget et fullstendig intetsigende album, som peker tilbake til en av de flaueste periodene i pop/rock historien.

Og en liten ting til. Med så utpregede referanser til 90-tallets post-grunge, så tar jeg neimen ikke av meg hatten om førstelåten, In It to Win It, blir en aldri så liten radiohit (eller Svisj-hit for den del).

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sukpatch - 23

(Moshi Moshi)

Ein godtepose av ei plate, skryter vår anmelder, som ble hypnotisert av denne...

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Ben Weaver - Paper Sky