cover

Black Oni

Guapo

CD (2005) - Ipecac / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Dark tongues in acid, parts 1-5

Intens, tung kammer-rock der vulkansk metall-Magma velter over minimalistiske landskap? Svaret ligger hos Guapo.

London-gruppa Guapo started allerede i 1994 som et post-punk avant-hardcore prosjekt, men har i årenes løp utviklet seg i retning av apokalyptisk, eksperimentell kammer-rock. I dag definerer de selv det de gjør som en blanding av prog, avant-garde jazz, minimalisme, krautrock og etnisk musikk fra Storbritannia i vest til Indonesia i øst. Som inspirasjonskilder nevnes Magma, King Crimson, Boredoms, Goblin, Sun Ra, Charlemagne Palestine, Univers Zero, This Heat, Olivier Messiaen og Popol Vuh (det tyske, om noen skulle være i tvil!). Guapo har turnert mye i Frankrike, Italian og på Balkan. Dave Smith og Matt Thompson har vært med siden starten, og i 2001 framstod Guapo i sin nårværende besetning da også Daniel O'Sullivan ble med. For et par år siden spilte de inn den høyst bisarre The Ducks and Drakes of Guapo and Cerberus Shoal (2003), som del av en serie med ulike samarbeidsprosjektet utgitt av North East Indie.

Grunnoppskriften på Black Oni er forbausende enkel: Pulserende Glass/Reich-aktig el-piano, bånntung zeuhl-fuzzbass og et heidundrende multi-fleksibelt slagverk med Bonham-kraft og Bruford-oppfinnsomhet. Måten det spilles på her gjør at disse tre grunnbestanddelene riktig fyller ut lydbildet som det reneste kammerorkester og hele tiden skaper nye spenninger. I tillegg kommer sparsommelig bruk av harmonium, mellotron, el-gitar og enkel elektronikk.

Black Oni er et verk som spiller i ett uten stopp og uten navn på de fem sekvensene. Oppbygningen har symfoniske trekk i det at ledetemaer og lyder dukker opp flere ganger og at det er store sprang mellom piano og fortissimo (eller stille og veldig kraftfulle partier, som ikke-italienere pleier å si!). Skal jeg hente fram flere termer fra klassisk musikk, bare for å irritere livet av dere, blir det con molto fuoco e brio ("med masse ild og sjel"). Black Oni rører ved den italiensk-fransk-belgiske aksen av eurockens storhetstid og særlig navn som Archaïa, Weidorje, Igor Wakhevitch, Vortex, Univers Zero, Area og Goblin. Men Guapo makter å skape nye landskaper med et strøk post-2001 ondskap involvert, her finnes overraskende vendinger med innslag av genialitet, for eksempel i starten av del tre, når en minimalistisk krets av transe-fremkallende Fender Rhodes-noter plutselig får følge av en jordskjelvsbassgang! Slike hendelser er det i det hele tatt mange av her. Mange av oss vil kjenne referanserammene til Guapo godt, men de lykkes i å frigjøre seg fra disse og å føre dette spennende segmentet av prog-rock videre inn i framtida. Dette i motsetning til noen Univers Zero-beilere som kun lager gamle tradisjonelle oppskrifter.

Black Oni er en mektig, avansert og sær plate som vil glede selektive platekjøpere som er ute etter store musikkopplevelser som gir frysninger på ryggen. En av de beste utgivelser jeg har hørt i denne genren siden Trembling Strains Anthem to Raise the Dead (1995).

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

Loscil - Triple Point
Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica