cover

Dancing Backward In High Heels

New York Dolls

CD (2011) - Blast Records / Indie Distribution / Blast Records / Indie Distribution

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
New Wave / Pop / Rock'n'Roll / Punk

Spor:
Streetcake
Talk To Me Baby
Fabulous Rant
I'm So Fabulous
Fool For You Baby
Kids Like You
Round And Round She Goes
You Dont Have To Cry
I Sold My Heart To The Junkman
Baby Tell Me What You're On
Funky But Chic
End Of The Summer

Referanser:
The Rolling Stones
T.Rex
David Bowie
Chuck Berry

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Kjedsommelig harmoni

Dukkene fra New York prøver seg med doo-wop, soul og funk. Det ender med svalestup.

Veteranene i New York Dolls kom overraskende sterkt tilbake med de energiske og for dem typiske skivene One Day It Will Please Us To Remember Even This (2006) og Cause I Sez So (2009). Det hadde da vært stille rundt glam-dukkene siden 70-tallets herjinger. Karensperioden har heller ikke behandlet originalmedlemmene særlig pent. I tur og orden har både Billy Murcia, Arthur Kane, Johnny Thunders og Jerry Nolan ikledd seg den berømmelige tredressen. Tilbake står nå Sylvain Sylvain og vokalist David Johansen.

På Dancing Backward In High Heels er det eksentriske lydbildet borte. I stedet har NYD fordypet seg i doo-wop og Motown-inspirert soul og funk. Riktignok har elementer fra R&B og soul hele tiden preget New York Dolls, og David Johansens solo-album fra 1979, In Style, var også sterkt Motown-inspirert.

Dancing Backward In High Heels stikker imidlertid dypere og er et mer helhetlig R&B album. På deler av skiven holder de likevel hodet fint over vannet. Både Streetcake og Talk To Me Baby er låter med groove og nerve, hvor Johansens fyldige vokal virkelig kommer til sin rett. På I`m so Faboulus kan man også, om man legger godviljen til, finne tendenser til det viltre og dyriske fra låter som Human Being og Stranded In The Jungle (dog uten Johnny Thunders geniale gitarspill). Et par svaler gjør dog ingen sommer.

Det er nemlig ikke til å stikke under en stol. Med et nytt NYD-album i hendene forventer man ustyrlig galskap. Dette får man ikke på Dancing Backward In High Heels, og det er grunn til å spørre om ikke NYD på enkelte sanger lar harmoniene ta fullstendig overhånd.

Kids Like You ville for eksempel gitt Dolls grått hår om de hadde hørt den på 70-tallet. Kjedeligere blir det med You Don`t Have To Cry, før det hele toppes Funky But Chic. Låten skal, som navnet tilsier, være funky. Det er den imidlertid ikke. I 2006 sang Johansen "One Day It Will Please Us To Remember Even This". Jeg håper for guds skyld han og resten av NYD ikke er så selvtilfreds at de inkluderer Funky But Chic i denne frasen. Formaningen burde derfor være enkel; Hold dere langt, langt borte fra funk, NYD!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Core - Vision

(Jazzaway)

Øs, pøs, faster, louder. Dette svinger av en annen verden, og denne debuten innfrir forventningene etter en serie voldsomme konserter.

Flere:

Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go
Flunk - For Sleepyheads Only