cover

Different Gear, Still Speeding

Beady Eye

CD (2011) - Big Brother / Cosmos

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Bluesrock / Britpop

Spor:
Four Letter Word
Millionaire
The Roller
Beatles And Stones
Wind Up Dream
Bring The Light
For Anyone
Kill For A Dream
Standing On The Edge Of The Noise
Wigwam
Three Ring Circus
The Beat Goes On
The Morning Son

Referanser:
Oasis
The Beatles

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Bid goodbye

Håper for guds skyld at hva enn bror Noel finner på, så er det mer interessant enn ”debuten” til Beady Eye.

Sju album med Oasis ble det, og det var ikke få ganger i løpet av bandets drøye atten turbulente leveår at jeg tenkte at dette er verdens mest oppskrytte band. Men at det var flere gullkorn der er det ingen som helst tvil om. Jeg, som ekstremt mange andre, hørte i hjel Definitely Maybe og Morning Glory. Og vet dere hva, Dig Out Your Soul synes jeg faktisk var det beste albumet de laget etter dette.

Sånn er det med den saken. De sluttet altså på et tidspunkt hvor jeg likte de bedre enn jeg hadde gjort på over tretten år. Men nå er de i gang igjen. Eller det vil si bror Noel har jo forlatt skuta da, men ellers er det Oasis vi har med å gjøre. Man kan så klart diskutere frem og tilbake at det så klart ikke er Oasis lengre, men det er i alle fall ingen tvil om at bror Liam og resten av gjengen har tviholdt på det meste av lyden av Oasis.

Da det ble klart at dette skulle bli Liams neste prosjekt var det lenge usikkert hvorvidt de skulle beholde Oasis-navnet. Like greit at det ble som det ble, for selv om det var nedturer i Oasis-katalogen, så ville nok dette vært et absolutt lavmål. Man kan jo forsøke å forestille seg hva de har tenkt i prosessen da - dette er en svært ujålete og streit skive, av sorten som sikkert kan bli kalt tidløs om den har gode låter. Det er klassisk rock, utvilsomt lent godt mot Oasis-katalogen, naturlig nok, men der Oasis-låter kunne skilte med lekre detaljer både i tekst og musikk nå og da, satser Beady Eye alt på at de ikke trenger sånt noe – de har verdens største talenter.

Joda. Det stemmer sikkert om man har gode låter, og det er mindre tydelig at man faktisk har verdens største egoer.

Det finnes en annen mulighet også. Kanskje de bare tester oss? Jeg kan se for meg Liam sitte der med solbrillene på og gni seg i hendene og le høyt om hvor mye penger han kommer til å tjene på en piece of shit som dette. Men så er det vel tvilsomt at Liam ville satt i gang et slikt system for å kødde med oss. Dessverre. Da hadde dette i det minste vært hysterisk morsomt.

Tretten låter føles som hundre låter. Et band som spiller som om de har dårlig samvittighet for at de kan ha gått over på feil side av streken etter krangelen mellom Noel og Liam i Paris i 2009. Eller kanskje bare en gjeng som har fått noe dårlig dop under innspillingen. Hva vet jeg.

For å ta det fra et annet perspektiv så er dette et gyllent eksempel på en plate som garantert aldri ville fått noe oppmerksomhet dersom det var et helt ukjent band. Singler som Four Letter Word og. Eh. Nei det er vanskelig å trekke frem andre altså. Kill For A Dream er fin nok. Men når det gjelder Four Letter Word så er det i alle fall en flott og storslagen låt, det er bare så synd at dette er et lydbilde de beveger seg bort fra umiddelbart.

Den føyer seg altså inn i rekken av solide førstesingler fra samtlige Oasis-plater. Men det er nok bortimot det eneste veldig positive man kan si om dette.

Det vittigste av alt med dette er at Beady Eye på Four Letter Words B-spor, World Outside My Room, greier å høres mer ut som Graham Coxon enn noe annet. Om det ikke var nok fra før av, så blir det i alle fall ikke mindre fristende å tenkte tilbake til 1995. Kan også nevnes at man lures til å tro at man hører på Roxette på starten av Three Ring Circus. I alle fall med bittelitt godvilje lagt til.

Nok sagt om den saken. Liam er offisielt ubrukelig uten sin bror. Noel, nå er det opp til deg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Katatonia - Viva Emptiness

(Peaceville)

Høsten er kommet, ja. Og hva er da bedre enn å lytte til Katatonia?

Flere:

Umek - Neuro
The Shins - Chutes Too Narrow