cover

White Diary

Silver

CD (2004)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poppunk

Spor:
The Emptiness
Funeral Class One
Dark Articulation
The Dark Side Of The Night
Evacuate (Sin Fix Journal)
Intimate Cussing
Dark Dark Diary
Gentleman's Blues (Riot 1-2-3)
Condem Nation
Angels Calling

Referanser:
The Sex Pistols
Turboneger
Guns N' Roses
Mötley Crüe
Dead Sheriff

Vis flere data

Se også:
World Against World - Silver (2006)
World Against World - Silver (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kjære Dagbok...

Silvers debutalbum har latt vente på seg, men den som venter på noe godt...

Silver, opprinnelig fra Flekkefjord, har faktisk holdt på som band i 7 år, men er først nå klare med debutalbumet sitt White Diary. Etter at bandet slapp Riot 1-2-3 EP i 2001 har det vært stille rundt dem. Foruten trommis Emil Nikolaysens involvering i Serena Maneesh har det vært lite å høre fra Silver-gjengen, i hvert fall på plate. Men selv om medlemmene har ligget lavt en stund, og bestemte seg for å vente noen år med å slippe debutalbumet, har ikke bandet vært et dødt prosjekt av den grunn. Turnering i Tyskland og her hjemme har nok gjort sitt til at bandet nå er godt forberedt på det harde turnelivet, og promoteringen som ofte følger i kjølvannet av en plateutgivelse.

White Diary tar opp tråden fra den tidligere nevnte EPen, men den representerer definitivt også en videreføring og en utvikling av bandets musikk. Blant annet er et mer produsert lydbilde på plass. Selv om de har beholdt trykket og det rufsete punkrock-uttrykket i låtene sine, må man kunne tillate seg å karakterisere produksjonen som bedre denne gangen enn hva tilfelle var med Riot EP. Jeg tror bandet har gjort lurt i å polere fullengderen sin litt, for dermed å få vekk det meste av de altfor skjeve og uønsket skurrete partiene fra EPen. Dette kan nok også tale til bandets fordel hva radio-rotasjon og kommersiell suksess angår.

Silver har ofte blitt sammenlignet med band som Mötley Crüe, Guns N'Roses og Sex Pistols, men ingen av disse sammenlikningene holder helt mål synes jeg, i hvert fall ikke hva musikken angår. Mest av alt refererer Silvers musikk og lydbilde til New York Dolls og deres proto-punk tidlig på 70-tallet. Likhetstrekkene til Mötley Crüe lener seg mer på det visuelle. Liksom 80-talls rockerne i Mötley har nemlig også Silver en hang til å sminke seg inn i glam-imaget. Tilnærmingen Silver-Sex Pistols har nok mer for seg, og grunnen til det er at vokalist Blancos stemme til tider ligger veldig tett opp under Johnny Rottens vokaljobb. Men i motsetning til Pistols later det til at Silver vet hvordan man skal traktere instrumentene sine.

På debutplata si legger bandet stor vekt på riffsterke punkrock låter. Ikke så spesielt i seg, tenker kanskje du. Punk er jo tradisjonelt veldig gitarbasert, men her blir det servert energiske gitarriffs som i hvert fall får undertegnede til å rykke på rockefoten en haug av ganger. Det virker som om lydbildet deres består av en form for virkningsfull, hard og melodiøs punkrock. Jeg får assosiasjoner til nevnte NY Dolls, men også Turboneger og Drammensbandet Dead Sheriff når jeg hører låter som Dead Articulation og Funeral Class One. Bandets mildt sagt arrogante fremtoning på cover-fotoet er Turboneger opp av dage, og det er egentlig ikke bare det de har lånt av Hertis og Co. En god porsjon "yeeeeah-hey" og "ooh-hooo" er også tilført Silvers lydbilde, men i stedet for at det låter plagiert og kopiert fra andre storheter klarer de å vri det til slik at det føles som et særegent kjennetegn, og deres egen greie, fremfor tyvegods. Medlemmene har ikke på langt nær funnet opp kruttet - de stjeler alt, både image og musikk. Men, jeg mener de adopterer de "lånte fjærene" så godt, og kamuflerer det inn i sitt lydbilde såpass bra, at medlemmenes små ran aldri spenner bein for opplevelsen av materialet.

Som nevnt mange ganger nå er samtlige av de ti låtene deres beinharde punk låter, men det er ett unntak, og det er kraftballaden Angels Calling som er siste spor ut. Her har gutta fått hjelp av Maria Solheim og Stine Kobbeltvedt (sistnevnte fra jentegruppa Furia). Stemmene deres funker fint som englekor, og lytteren får et lite avbrekk i Blancos håse punk-snerring. Av de 35 minuttene plata varer er det spesielt disse sporene som stikker seg ut: Angels Calling, Gentleman's Blues (som er en nyinnspilling av Riot 1-2-3), Funeral Class One, Dead Articulation og Dark Dark Diary. Det som trekker helhetsinntrykket en smule ned og gjør sitt til at Silver ikke nailer toppkarakteren denne gang, er 2-3 anonyme sanger, for eksempel førstelåta The Emptiness. Denne begynner med en mørk og pompøs dommedags-inspirert intro, som dessverre aldri leder inn i en låt med den samme overbevisende drakraften som jeg finner i det øvrige materialet.

Jeg tror noe av grunnen til at jeg liker Silver så godt som jeg gjør er de temposterke og adrenalinpumpende punklåtene deres. De oser av selvtillit, og viril spilleglede (bare se dem live hvis du ikke tror meg), og det er nesten så musikken deres får meg til å trekke et lag rouge over trynet. DET er i seg selv et kvalitetstegn. Det skal nemlig litt til for at jeg skal legge på meg "krigsmaling", for å si det sånn.

comments powered by Disqus

 



GlamRock
2004-03-11Stjeler?

Greit.. de har ikke funnet opp glamen, men heidundrande, stjeler er vel et sterkt ord! Da stjelte vel Manson (rockern, ikke seriemorderen) av Alice, Def Leppard av Mötley og Mötley av Kiss da.. uki! Selv om vi har sett stiler før, betyr vel ikke nødvendigvis at det er stjelt vel?
Gjør det?

Rune G.
2004-03-13Tjuvradder..

Hei GlamRock!

Silver stjeler, etter min mening, det aller meste. Både image og musikk er lett å spore tilbake i rockehistorien. Hør på New York Dolls så skjønner du hva jeg mener. Men det som er ganske kult med Silver er at det de stjeler spytter de ut igjen (i form av musikken sin) med største selvfølge, og med et visst særpreg som gjør at de slipper unna plagiat-stemplet.

Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo