cover

Room Service

Roxette

CD (2001) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop

Spor:
Real Sugar
The Centre Of The Heart
Milk And Toast And Honey
Jefferson
Little Girl
Looking For Jane
Bringing Me Down To My Knees
Make My Head Go Pop
Try (Just A Little Bit Harder)
Fool
It Takes You No Time To Get Here
My World, My Love, My Life

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Pop'n Roll!

Det er umulig å bli skuffet over Roxettes nye CD, hvis du har sansen fra før av.

Helt siden Per Gessle og Marie Fredriksson erobret USA med "The Look" på det sene åttitall, har den svenske popduoen levert en lang, lang rekke av uimotståelige pophits. Per Gessle er en erklært popfanatiker og har gang på gang hevdet at hver låt på et av hans album skal kunne være en singel! Ikke et godt utgangspunkt for å lage gode album, med andre ord, men med "Room Service" tror jeg faktisk Roxette har maktet begge deler. Så må jeg ile til med en kommentar om omslaget, som angstbiterske anmeldere i hovedstadspressen har kalt både smakløst og fælt. Lukt på omslaget - og forstå. En herlig, amerikansk, glossy image - som selvsagt er selvironisk fra gruppens side.

Etter en lengre pause fra 1994 til 1999 (kun avbrutt av et samlealbum og et spansk balladealbum), kom Roxette revitalisert tilbake for to år siden med "Have A Nice Day". Men det tok liksom ikke av, prikken over i'en manglet, både melodisk og produksjonsmessig.

Nå er duoen i siget igjen! Jeg er faktisk imponert over kvaliteten på den nye CDen. OK, man kan fortsatt si at Per Gessle er som ravnen; han stjeler vilt. Hvorfor ikke? sier jeg. All popmusikk er inspirasjon, plagiat eller tyveri, åkke som. Poenget er å gjøre noe eget ut av det. Med førstesingelen "The Centre Of The Heart" plagierer kanskje Per og Marie mest seg selv (!) Ja, for likhetstrekkene med "The Look" er påfallende, fra arrangement til koring og melodi! Når det gjøres så fiffig, er det helt greit for meg. Alle band med særpreg ligner på seg selv og det de har gjort før! Det er derfor vi liker våre favoritter.

Dessuten må jeg si at Marie Fredriksson, jo eldre hun blir, synger bare bedre og bedre. Denne gang har hun også en engelskuttale som er tilnærmet perfekt, uten snevn av den (av og til sjarmerende) svenskbefengte aksenten. Balladen "Little Girl" er en av albumets perler, med tekst og melodi av Marie. Helt klart beslektet med hennes senere soloarbeid (f.eks 96-albumet "I en tid som vår").

Apropos engelskuttale har jeg mang en gang hatt vondt i ørene av Per Gessles intet mindre enn fryktelige intonasjon. Greit nok at han vet han er en popsmed de luxe, men for f... gi denne mannen en sangtime eller to. På «Jefferson», soleklar singelfavoritt, fungerer det dog! Dritfengende, driv og tjo-hei (med vakkert mellomspill fra Marie), hvor det faktisk er greit at Per er slurvete med engelsken.

Andre topplåter? I am a sucker for the ballads... må jeg medgi. Derfor plusspoeng for "Milk And Toast And Honey", kanskje den beste siden "You Don't Understand Me" (fra greatest hits-samlingen). Rockere og musikkpolitisk korrekte mennesker vil nok si at denne er "glætt" og det som verre er. De som kjenner sin pophistorie med røtter fra Beach Boys & annen westcoast vil mene at dette faktisk smaker som melk og honning.

Et annet sjarmerende trekk for en 70- og 80-talls fanatiker som meg med produksjonen på dette albumet, er Roxettes utilslørte bruk av klassiske trommemaskinlyder (Roland, anyone?) - som sammen med et ellers oppdatert trommebilde (mange deilige loops og groover) løfter selv ordinære låter. "Bringing Me Down To My Knees" og "Try (Just A Little Bit Harder)" er to gode eksempler på dette.

Ellers svinger det voldsomt av "Looking For Jane", mens en låt som "Make My Head Go Pop" blir nettopp det for meg - for masete. Men man kan jo ikke like dem alle!

Siste låt ut, "My World, My Love, My Life" oppsummerer. Den er klassisk Roxette; akkordene, harmoniene, koringen, vokalskiftene, strykerne, trommeloopene - og forteller vel egentlig også hva Per og Marie føler og tror rundt sin musikk. De er godt etablerte, lykkelige og gjør det de liker best her i livet. Det beste av alt er at de også makter å videreformidle dette innenfor popformatet. Glimrende.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Radical Face - Ghost

(Morr Music)

Ein vital popdans blant spøkelse og ugode minner.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood
Richmond Fontaine - Post to Wire