cover

No 2: Abyss In B Minor

Serena Maneesh

CD (2010) - Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Shoegaze / Indierock / No Wave / Psykedelia / Krautrock

Spor:
Ayisha Abyss
I Just Want To See Your Face
Reprobate!
Melody For Jaana
Blow Yr Brains In The Mourning Rain
Honeyjinx
D.I.W.S.W.T.T.D.
Magdalena (Symphony #8)

Referanser:
My Bloody Valentine
Dead Can Dance
Neu!
The Velvet Underground
Swervedriver
Maribel
Le Corbeau
120 Days

Vis flere data

Se også:
Fixxations - Serena Maneesh (2002)
Serena Maneesh - Serena Maneesh (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Avgrunnssymfonien

Djevelen er kanskje i detaljene, men i så fall har han mest sannsynlig selskap av en luring ved navn Emil Nikolaisen der også.

Serena Maneesh er vel ikke et band? Er de det? Det virker nesten som en underdrivelse å kalle Serena Maneesh et vanlig band, og å kalle Emil Nikolaisen en vanlig musiker. De har oppnådd en status som er unikt for noe annet norsk band i nyere tid, en slags institusjon i norsk musikkliv på en måte. Og de har nok gjort alt riktig ved å bruke fem år på oppfølgeren til debuten, uten at man skal prøve å rettferdiggjøre tidbruken ved å forvente seg urealistiske resultater.

Det er dog nesten lagt opp til at det skal være et klassisk og tidløst verk med tittelen Abyss In B Minor. Dette er jo ikke helt feil heller, da det jo er den andre langspillende komposisjonen til et moderne bråkete rockeorkester. Ikke minst er den spilt inn i en bunker av en overnaturlig perfeksjonist, med fotfeste der komplett kaos møter fullstendig ekstase. Å følge et band som dette, et som konstant jakter på disse øyeblikkene, totalt uanfektet av omgivelsene, er tidvis på grensen til en herlig sanseløs opplevelse.

Sånn sett så tar Serena Maneesh opp tråden fra debuten, og selv om referansebiblioteket nok er stort og til tider åpenbart, så har de lykkes i å bevege seg mot en unik lyd denne gangen. Uttrykkene til Serena Maneesh og for eksempel My Bloody Valentine møtes i all hovedsak i en felles evne til å presse lyden opp mot skyene samtidig som det føles som om det hele tiden holdes tett inntil kroppen.

Aldri er det stillestående, og selv om det nesten fremstår som totalt anarki i musikken til Serena Maneesh, så har de greid å begrense seg. Både bokstavelig talt og metaforisk sett - Abyss In B Minor er på drøye trettisyv minutter, men rører i tidløshet likevel. Selvfølgelig er det herlig når Shields & Co valser over oss med låter som for eksempel liveversjonen av You Made Me Realise, men Serena Maneesh bruker ikke soniske murer av galematias som base, snarere er det en respektfull hyllest i form av dette som et virkemiddel - for å sette det litt på spissen. Men så går de like kjapt hen og smeller en i utgangspunktet standard rocker i trynet på oss med Blow Yr Brains In The Mourning Rain, og høres plutselig nesten ut som Bobby Gillespie og Primal Scream.

Stadig i radikal utvikling og oppsiktsvekkende frisk til å inneha en såpass mørk og destruktiv lyd, Serena Maneesh har på ingen måte skuffet med sin enestående avgrunnspop denne gangen. Dynamikk for Serena Maneesh er ikke hva dynamikk innebærer for alle andre, og det er mest sannsynlig slik de har greid å utvikle en egen fremdrift på dette albumet. Det kan ikke utelukkes at dette har et og annet med å gjøre at Ådne Meisfjord fra 120 Days har gjort sin entré i bandet. På låter som åpningskuttet Ayisha Abyss ligger en krautete groove som på nesten hypnotiserende vis låser ned resten av låten i et sug det er vanskelig å ikke bli dratt ned i. En fabelaktig åpner og et av de flotteste sammensuriene dette bandet har stelt i stand.

Abyss In B Minor er blodig og romantisk uten at man må anstrenge seg for å legge godviljen til, selvfølgelig, men det er ikke mer enn det er lov. Å sikte mot himmelen og i verste fall bli hindret av skyene er slett ingen nedtur.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fever Ray - Fever Ray

(Rabid)

Elektronisk brilijant og lyrisk overlegent fra Karin Dreijer, som har laget ei plate som simpelthen er uimotståelig.

Flere:

Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle
Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons