cover

Whoever It Was That Brought Me Here Will Have to Take Me Home

Martyn Joseph

CD (2004) - Appleseed

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Folkpop / Visepop

Spor:
Love Is
Where the Angels Sleep
Wake Me Up
Every Little Sign
This Being Woman
Strange Kind of Friend
Walk Down the Mountain
Just Like the Man Said
Whoever It Was That Brought Me Here Will Have to Take Me Home
The Great American Novel
The Good in Me Is Dead

Referanser:
John Martyn
Phil Ochs
Tom Paxton
Cat Stevens
Bruce Springsteen
Tom McRae
Damien Rice

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bring it all back home

Skal det være pent og trygt og helst også komme fra Wales?

Walisiske Martyn Joseph har gått gjennom mye sol og regn siden 1987s I'm Only Beginning, blant annet en tur innom Sony som resulterte i et par oppblåste luftskip av noen singer-songwriter plater med glitter, celebre gjester og stor stas. Dette resulterte i 5 Top 50 hits i Storbritannia, men disse sakene hadde mildt sagt liten musikalsk tyngde. Martyn selv vurderer i dag sine 5 første plater som "crap" og har siden 1999 utgitt mer nøkterne (hovedsaklig akustiske) plater på sitt eget lille selskap Pipe Records. Her har han også utgitt samlingen Till the End, til inntekt for landløse fattigbønder i Brasil. For dette fikk Joseph en pris av Amnesty International (jeg lurer på når første "black metal for blæcke people in Uthiopia & elsewhere"-aksjon kommer!).

Whoever It Was That Brought Me Here Will Have to Take Me Home inneholder ni nye komposisjoner hvorav fire er skrevet i samarbeid med Liverpool-poeten Stewart Henderson. I likhet med Phil Ochs og Tom Paxton er ikke Joseph redd for å være politisk. Han klipper også noen gjenkjennbare fraser fra størrelser som Pete Seeger, Bob Dylan og Bruce Springsteen. The Good In Me Is Dead handler om en ung Kosovo-flyktning som leter etter familien sin, The Great American Novel er en versjon av Larry Normans komposisjon fra 70-tallet som handler om den amerikanske drømmens død, som er desto mer aktuell i disse triste tider. Noen av tekstene blir kanskje litt rigide og over-seriøse - Joseph har i hvert fall fått en del pes for dette i den engelsk-språklige pressen.

Eksempler på hva sangene handler om: Love Is er en lang liste over hva kjærlighet kan være, Walking Down the Mountain handler om en mann som mot alle odds overlever en storm i nærhet av Mount Everest og This Being Woman er en hyllest til den modne moderkvinnen som ofte er usynlig i et ungdomsfiksert samfunn. Q har forresten kalt ham en av den akustiske musikkens mest originale stemmer. Det synes jeg er en kraftig overdrivelse, siden dette materalet straks får meg til å tenke på en hel haug med artister innen singer-songwriter genren fra noen tiår tilbake. Jeg vil tvert i mot hevde at Joseph sliter litt med å finne sin EGEN stemme - dette er materiale støpt i samme form som en haug med utgivelser på Elektra, CBS og Asylum på 60- og 70-tallet. Mest av alt får dette meg til å tenke på en anglofil blanding av akustisk Springsteen og Paul Simon (stemmen minner mest om den første og den sårvakre stemninga om sistnevnte). Stort sett er det bare akustisk gitar og sang, men på samme måte som i tilfellet Damien Rice brukes det sporadisk cello og piano. Alt blir veldig koselig og hyggelig - kanskje også vel forutsigbart. Likevel leverer Joseph en solid singer-songwriter-skive som garantert vil senke blodtrykket ditt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mats Eilertsen - Flux

(Aim)

Eilertsens andre album med versjoner av europeiske folk-, jazz- og kunstmusikktradisjoner.

Flere:

Cornelius - Point
Loscil - Triple Point