cover

The Ultimate Collection

Edie Brickell & New Bohemians

CD (2002) - Hip-O

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Singer/songwriter / Voksenrock / Collegerock

Spor:
What I Am
Little Miss S.
Circle
A Hard Rain's A-Gonna Fall
Woyaho
Stwisted
Big Day, Little Boat
Good Times
Lost In The Moment
Green
Like I Do Now
Zillionaire
Invisible Man
1873 (Buffalo Diary)
Girl In A Magazine
Boys In The Band
A Little Time
Vodka
Baby

Referanser:
Kirsty MacColl
Cowboy Junkies
Paul Simon

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


What They Were

Fallen popstjerne lager samlealbum av to album og en soloflopp. Dette trenger du vel egentlig ikke?

Edie Brickell har en av pophistoriens nydeligste vokaler, og hun leverte i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet et knippe stabile album som voksenpopartist med en viss erkjennelse i alternativt rettede collegemiljøer. Sammen med The New Bohemians skåret hun gull med debuten Shooting Rubberbands At The Stars (1988), og det er ikke få som har denne plata stående i sin platesamling - enten kjøpt den gang da eller som en godt selgende billigplate de siste årene.

Med hitene What I Am og Circle skapte Brickell og bandet småmagiske popperler uten egentlig å høres verken særegne, spesielle eller nevneverdig flinke ut. Godt gjennomarbeidete låter, fengende vokal med spennvidde er vel det som hjalp debuten til å slå såpass an, kanskje med tillegg av at Brickell timet seg til et aldri så lite "zeitgeist". Oppfølgeren Ghost Of A Dog (1990) var ikke en like strålende suksess, og kort etter gikk hele bandet i oppløsning. The New Bohemians forsvant ut, Edie Brickell giftet seg med Paul Simon og prøvde seg på solodebuten Picture Perfect Morning (1994). Den floppet kraftig, og solgte heller magert, Edie Brickell eller ei.

End of story? Nei, med året 2002 kommer selvfølgelig samlealbumet, eller The Ultimate Collection som det jo gjerne skal hete. Fra før av har det blitt forsøkt en Greatest Hits (1999), uten at jeg ved første øyekast klarer å se stor forskjell på disse albumene.

Hva får du? Du får hitene fra første album, du får to spor fra oppfølgeralbumet, tre spor fra soloplaten til Brickell, og elleve andre mer tilfeldige bidrag Brickell evt. med band har hatt på diverse produksjoner. Da Ghost Of A Dog (1990) og Brickells soloflopp i seg selv ikke er særlig interessante (bortsett fra sørgmodig vakre Good Times), står du da egentlig igjen med de gode kuttene fra debuten og en del annet "rask". Er du veldig, veldig glad i Brickell gjør jo dette seg godt, og noe av tilleggsmaterialet er for så vidt bra nok. Brickell tolker Bob Dylans A Hard Rain's A-Gonna Fall ganske dvaskt, samt at Jerry Garcia & Co dukker opp på en heller uinteressant Zillionaire. Best blir samarbeidet med trompetist Chris Botti - Like I Do Now er en rett ut nydelig sang. Jevnt over for alle kuttene på plata er det Brickells vokal som får best rating, og det blir litt trist å tenke på at talentet hennes egentlig er litt kjørt i grøfta. Svært unødvendig.

Som du sikkert skjønner, lander jeg på at dette kun må være relevant for de som 15 år etter føler seg sulteforet på Edie Brickell og ikke klarer seg med debutalbumet og eventuelt de to dårlige oppfølgerne. Hvis så er tilfellet får du elleve spor som mildt sagt er varierende, og det mest entydig positive er vel at de helt klart bærer Edie Brickells særpreg - i den grad man kan si at hun og bandet noensinne hadde det. Nå er det urettferdig å la all sin frustrasjon over alle samleplatene med eldre artister som "revitaliseres" gå ut over akkurat denne utgivelsen. Men det er ikke et godt tegn fra en platebransje som klager over all piratkopiering og nettnedlasting av musikk når de om og om igjen kjører fram eldre artister som på ingen måte fortjener Best Of-tittelen da bandet eller artisten knapt har klart å lage mer enn en bra plate. Respekten svekkes for min del da tydelig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kråkesølv - Trådnøsting

(Diger)

Stilsikkert, kreativt og bemerkelsesverdig fra Kråkesølv, som gjør den beste norske debuten på årevis.

Flere:

Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot
Le Corbeau - Moth on the Headlight