cover

Sleep and Release

Aereogramme

CD (2003) - Chemikal Underground / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Alternativ / Indierock / Orkesterpop / Post-rock / Post-hardcore

Spor:
Indescretion #243
Black Path
A Simple Process of Elimination
Older
No Really, Everything's Fine
Wood
Yes
In Gratitude
A Winter's Gratitude
(Untitled)

Referanser:
The Delgados
Mogwai
Radiohead
Muse
Envy

Vis flere data

Se også:
My Heart Has a Wish That You Would Not Go Away - Aereogramme (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Illsint snillisme

Skottene i Aerogramme er ambisøse så det holder, og leverer en plate som er innom så å si alle menneskelige emosjonelle aspekter.

Ta en kjapp titt på det plateomslaget. Forsøk så å ignorere androgyniteten til personen som holder det rustne sagbladet. Det du da står igjen med er enkelt og greit hvordan Aereogramme høres ut på Sleep and Release. Eller, la meg presisere, du står igjen med det som Aereogramme aspirerer til å oppnå: sepiatonet nakenhet og røffhet. For dette er unektelig en ambisiøs affære der bandet kjapt røsker tak i oss og tvinger oss med på en berg og dalbane-tur av emosjonelle ytterpunkter. Men om vi som lyttere henger helt med i svingene er en fullstendig annen sak.

Skotske Aereogramme steg i 2001 ut av asken fra det tidvis engasjerende math-rock ensemblet Ganger som på sent nittitall forsvant en eller annen plass inn i mengden av artister som tydelig lot seg inspirere av det smått legendariske Chicago-bandet Slint og dets angulære lydbilde. Og hvor Ganger aldri oppnådde mye annet enn likegyldighet fra potensielle fans, forsøker Aereogramme seg med en helt annen framgangsmåte for å nå ut til lyttere. Der Ganger var fokusert på å perfeksjonere et mer ensartet lydbilde, tar Aereogramme utgangspunkt i å variere så mye som mulig. Her er det i ett øyeblikk sakralt og nedstemt, og i det neste illsint og eksplosivt. Og det er vel bare på Sleep and Release man kan oppleve tidvis pompøs orkestral pop tett etterfulgt av rasende hyl i en dundrende post-hardcore ramme, og gjerne innenfor samme sang!

Det er denne fundamentale ambisiøsiteten som samtidig er Aereogrammes største fordel og ulempe; når de lykkes med sin aggresive og pompøse indie-rock slår det virkelig gnister, men alt for ofte føles denne pompøsiteten som et sjansespill med høyt variabelt resultat. Aller verst er A Simple Process of Elimination, hvor tam elektronisk perkusjon etterhvert akkompagneres av en harpe og overdådige strykere samtidig som vokalist og frontmann Craig B hviner ut linjer som "Erase us / Erase this world" som får det hele til å ende opp som lite annet enn glorifisert emo. Denne følelsen forsterkes i andre totalt forglemmelige ballader som In Gratitude og A Winter's Gratitude. Videre er de mest aggressive sporene som Older og Wood bare som annenrangs studier i teatralsk sint ung mann-mentalitet å regne. Ordene "påtatt føleri" kan best beskrive de minst vellykkede delene av Sleep and Release.

Men marginene er som sagt små, og selv disse ovennevnte sporene har på en merkelig måte sine øyeblikk. Og når Aereogramme først lykkes fullstendig gjøres det til gangs, som på andresporet Black Path hvor de leverer en tidløs orkestral pop-perle der alle bandets forutsetninger forenes på imponerende måte. Også denne balanserer farlig på deres knivsegg av pompøsitet, men oppfattes i mindre grad som en "gimmick" med sine strykere som på en elegant måte løfter det storslåtte refrenget. Det ikke navngitte sistesporet imponerer også med en fantastisk jagende fiolin i sentrum så snart det kommer ordentlig i gang, men det jamrende vokalpartiet som låten starter med kan med fordel ignoreres.

Sett under ett blir Sleep and Release offer for sin egen ambisøsitet og starter ganske lavt på karakterskalaen, men berger en firer på grunnlag av de sporene som faktisk fungerer på såpass imponerende vis. Selv tviler jeg litt på om Sleep and Release faller helt og fullt i smak for noen, men derimot burde de fleste finne minst ett enkeltelement som treffer skikkelig bra. Sjelden har jeg hatt et så ambivalent forhold til en plate som denne, noen av sangene sitter som sagt overraskende godt mens andre er som platte prøvelser i overdramatisk vissvass å regne. Og dette er noe som er ganske så synd for dette er en plate jeg hadde et sterkt ønske om å like, men Aerogramme ender opp med å gjøre det virkelig vanskelig for seg selv og oss som lyttere.

La oss avslutningsvis ta en titt på plateomslaget igjen. Og om dette bildet fortsatt representerer Aereogrammes totale musikalske uttrykk, innser man at de vil lykkes bedre videre med hvilken som helst annen kombinasjon av bilde-elementene. Delvis påkledd og med hvassere sagblad er en mulig vei å ta. Helt påkledd og et blodrødt sagblad er en annen. Men om Aereogrammes neste utgivelse vil ha denne økte fokuseringen på enkeltelementer er tvilsomt. Deres spennvidde mellom det tidvis voldelige og tidvis vakre er liksom bandets "greie", og selv om Sleep and Release av og til fascinerer ender den totalt sett opp som en skuffelse, spesielt når man sammenligner den med den langt mer vellykkede førsteplata A Story In White, som heller bør anskaffes hvis konseptet Aereogramme høres fristende ut.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo