cover

Reconstruction Site

The Weakerthans

CD (2003) - Burning Heart / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Powerpop / Poppunk / Collegerock

Spor:
(Manifest)
The Reasons
Reconstruction Site
Psalm For the Elks Lodge Last Call
Plea From a Cat Named Virtute
Our Retired Explorer (Dines With Michel Foucault In Paris, 1961)
Time's Arrow
(Hospital Vespers)
Uncorrected Proofs
A New Name For Everything
One Great City!
Benediction
The Prescience of Dawn
(Past-Due)

Referanser:
Grandaddy
Everclear
Propaghandi
Built to Spill
Jimmy Eat World
Fountains of Wayne

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Manifest

Hva har Michel Foucault, Martin Amis og Patrick Friesen til felles med The Weakerthans?

Jeg ble oppmerksom på Winnipegs The Weakerthans for et par år tilbake, rundt den tiden Left and Leaving (2000) ble gitt ut her. Det var akkurat for sent til å oppleve bandet på scenen i Oslo, tror de spilte på Mir den gangen, og svært bra var det visst også. Vel, vel, deres nye presang til verden heter Reconstruction Site, og betyr kanskje at de pakker ryggsekken igjen. Selv om deres tredje plate ikke innebærer den helt store utviklingen, så er Reconstruction Site i enda større grad fri for skarpe kanter, og med såpass radiovennlige og catchy låter bør det ikke overraske noen om bandet står på større scener under sitt neste besøk. John K. Samson & co skriver nemlig fortsatt låter der vennlig, jordnær powerpop og intelligente tekster møtes i skjønn forening. The Weakerthans springer blant annet ut av Propaghandi, og Samson tok med seg de fengende melodiene derfra, lot det mest politiske budskapet ligge igjen og erstattet den sinte punken med en vennligere og mer personlig popvariant. Weakerthans' form for powerpop, collegerock, indierock, whatever, berikes med både blåsere, nøktern benyttelse av steelgitarens liflige toner og Samsons klare, sterke stemme. Det betyr at de har et riktig så godt utgangspunkt, og The Weakerthans skjøtter jobben sin vel, uten at de akkurat etterlater meg siklende på gulvet, gispende etter mer.

Det er nå engang noe interessant og samtidig litt arrogant over "poppunkere" som navndropper franske filosofer, særlig når resultatet blir så latterlig fengende som i Our Retired Explorer (Dines With Michel Foucault in Paris, 1961). Det er tydeligvis noen beleste bedrevitere dette, som ellers siterer tenkere som den britiske forfatteren Martin Amis, Winnipegs egen dikter Catherine Hunter og Vancouver-poeten Patrick Friesen. Denne interessen for litteratur (Samson driver også som skribent og forlegger) smitter tydeligvis over på tekstene, som alle holder meget høy kvalitet. De er gjerne som korte noveller, et risp inn i duken som skjuler det moderne samfunnets avkroker. Samson skaper sterke bilder med enkle virkemidler, tar hverdagslige snapshots fra Winnipeg (særlig i One Great City!, med den gjentagende linjen "I hate Winnipeg"), der vanlige folks strev og indre uro skrives med en forståelig, men samtidig original penn.

So you don't get to be a saint
Martyrs never last this long
Guess I'll never be the one to defeat desire in a song
(Benediction)

Når det gjelder selve musikken må jeg først innrømme at jeg til daglig kan styre min begeistring for poppunk-band som Jimmy Eat World, Everclear eller Weezer, og ergo blir jeg ikke mer enn behersket engasjert når The Weakerthans legger mer vekt på power enn pop (The Reasons, Our Retired Explorer, Uncorrected Proofs). Det blir litt for anonym collegeradio for min smak. Mer vellykket er det når de går baklengs og minner om Sparklehorse (Hospital Vespers) og i den feiende åpningen Manifest, med trommevirvel og blåsere som stolt sparker platen igang.

Men etterhvert så demper de seg et par hakk, og det er på de mer country/akustiske pregede låtene at The Weakerthans er best. Som nydelige Time's Arrow og selvsagt når de drar frem en grom pedal steel på den bitende gyngestol-balladen A New Name For Everything. I kategorien "platens vakreste øyeblikk" kårer jeg likevel den velsignede duetten med Sarah Harmer som behager oss i den svale country-låten Benediction.

Utfordringen for et slik band som tydeligvis ikke ønsker å støte noen fra seg blir å ikke falle mellom alle stolene i rommet, men Reconstruction Site har blitt en god venn fra The Weakerthans. En venn du ikke angrer på å besøke, men som du heller ikke går rundt og savner sånn til daglig. Omslaget, med sine liggende bjørner og sykesøstre(!), er tegnet av Mike Carroll og forøvrig verd mye av prisen alene!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fever Ray - Fever Ray

(Rabid)

Elektronisk brilijant og lyrisk overlegent fra Karin Dreijer, som har laget ei plate som simpelthen er uimotståelig.

Flere:

No Age - Everything In Between
Robyn - Body Talk Pt. 1