cover

I Might Be Wrong - Live Recordings

Radiohead

CD-EP (2001) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Alternativ

Spor:
The National Anthem
I Might Be Wrong
Morning Bell
Like Spinning Plates
Idioteque
Everything In Its Right Place
Dollars and Cents
True Love Waits

Referanser:
R.E.M.
Mercury Rev

Vis flere data

Se også:
Kid A - Radiohead (2000)
Hail To The Thief - Radiohead (2003)
Hail To The Thief - Radiohead (2003)
COM LAG (2plus2isfive) - Radiohead (2004)
COM LAG (2plus2isfive) - Radiohead (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Suvenir

Radiohead transformerer intrikate studioproduksjoner til energiske utladninger fra scenen.

OK. To innrømmelser innledningsvis. 1: Jeg var ikke på Radiohead-konsert sist de spilte i Norge. 2: Jeg tilhører ikke dem som lar meg hisse opp av at Radiohead nekter å la OK Computer II bli deres neste album og begrunner ikke dette med at Thom York og gutta ikke fikser all oppmerksomheten rundt deres personer og dermed konkluderer med at de er grinete og vanskelige. For øvrig innrømmer jeg gjerne at jeg så Radioheads Oslo-konsert på OK Computer-turnéen, og holder den som en av mine favorittkonserter noensinne.

Det var med en viss nysgjerrighet at jeg tilnærmet meg denne liveinnspillingen, siden jeg ikke har hørt deres nye materiale live. Da denne innspillingen utgjøres av fire låter fra Kid A og tre fra Amnesiac, i tillegg til en uutgitt låt fra OK Computer-innspillingene, skulle dette by på muligheter for å sjekke ut hvordan Radiohead løser brasene. Skeptikerne var skeptiske (som alltid) overfor hvordan Radiohead ville greie å overføre det manipulerte lydbildet fra de to foregående "vanskelige" albumene til konsertsalen. Med denne utgivelsen som bevismateriale vil jeg si at de har maktet denne utfordringen på overbevisende måte.

Låter som Everything In Its Right Place og The National Anthem har fått en strengere oppbygging, hvor all staffasje og fiksfakseri fra studioet er strippet ned. Man blir sittende igjen med et mer menneskelig og røft uttrykk, som kler Radiohead i konsertsammenheng. Og at de kløner det til i opptellingen til Everything In Its Right Place gjør bare sitt til at albumet blir stående igjen som et ærlig dokument over en serie konserter i Europa sommeren 2001. Låtene er hentet fra konserter i Berlin, Oslo, Vaison La Romaine og hjemmeseierkonserten i Oxford 7. juli, uten at det gis noen hint om hvilke låter som er spilt inn hvor.

Høydepunktet er Idioteque, som gis en real overhaling og får sparket liv i seg på scenen. Sammenliknet med den relativt livløse og syntetiske originalversjonen, oser live-versjonen vitalitet så det holder. Morning Bell er en av mine favoritter fra Kid A, og gis nytt liv her med Jonny Greenwoods voldsomme av-og-på gitarriff midtveis. Liveversjonen kommer aldri opp mot originalens stillferdige tristesse, men det er forfriskende å høre at også de mer standardiserte låtene får et nytt strøk på konsert. Den samme transformasjonen skjer med Like Spinning Plates fra Amnesiac, som her står frem i ny drakt, uten klipp-og-lim behandlingen sangen fikk i studio. Som en fugl føniks trer den frem som et av Radiohead og Thom Yorkes sterkeste øyeblikk.

Albumet avsluttes med en ensom Thom Yorke og en akustisk gitar på True Love Waits. Opprinnelig skrevet til OK Computer-innspillingene, men ikke funnet sterk nok. Ikke så forunderlig, da dette er en lettglemt låt som heller minner om noen av de roligere bidragene til The Bends. Jeg får følelsen av at dette sjakktrekket er lagt inn av plateselskapet for å overbevise die-hard fans om at de må løpe og kjøpe albumet for å få sine klamme hender på denne tidligere uutgitte låta.

Oppsummeringsvis et sterkt album for oss som ikke fikk med oss siste konsertrunde og for de som savner en suvenir fra konserten. De som venter på OK Computer II må se seg om etter andre substitutter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Andrew Bird - Noble Beast

(Bella Union)

Så fabelaktig kan popmusikk vere. Om ein slepp til ein Bird med riktige idear, fager røyst og nystemt fiolin.

Flere:

Kråkesølv - Trådnøsting
Cornelius - Point