cover

Electra

Arild Andersen Group

CD (2005) - ECM / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Fusion / Frijazz / Jazzrock

Spor:
Birth of the universe
Mourn
The Big Lie
Chorus I
Electra Song intro
Electra Song
Electra Song Outro
Chorus II
7th Background
One Note
Whispers
Divine Command
Clytemnestra’s Entrance
Loud Sound
Chorus III
Opening
Chorus IV
Big Bang

Referanser:
Arve Henriksen
Eivind Aarset
Jan Garbarek
Secret Garden

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Electragisk

Arild Andersen er Artist in Residence på Moldejazz; jeg anbefaler hans solokonsert og triokonserter, de kan umulig bli mindre givende enn Electra.

Arild Andersen ble kåret til årets musiker i Norge i 1969. I 1975 ble han også kåret til beste europeiske bassist av Jazz Forum, den europeiske jazzføderasjonens magasin. Dette begynner å bli noen år siden, men Andersen har hatt en lang og suksessfull karriere også etter dette, og han skal være Artist in Residence på Molde Jazzfestival 2005. Der skal han som en av flere konstellasjoner framføre Electra, som er hans siste prosjekt. Electra er musikk til en teaterforestilling som ble framført i Athen i forbindelse med Cultural Olympiad 2001-2004. Electra blir altså nå gitt ut på plate på selskapet ECM, under navnet Arild Andersen Group. Bak dette navnet skjuler det seg et stjernelag av norske jazzmusikere, samt fire greske sangere som synger tekster av Sofokles, til Andersens musikk.

Dette stjernelaget består av Arve Henriksen, Eivind Aarset, Paola Vinaccia og Nils Petter Molvær. Musikken disse musikerne er eksponenter for kan gi en god pekepinn på hvordan Electra låter. Luftig trompet slik vi kjenner Henriksen, smygende gitarklangtepper fra Aarset, Vinaccias etniske perkusjon, og programmerte beats fra Molvær.

Med pen produskjon og tett lydbilde, fylt av lange dronetoner, effekter og etniske innslag, får musikken et world-fusion uttrykk. Siden denne musikken er komponert til et teaterstykke, blir Electra en slags konseptplate. Plata varer i over en time, noe som selvfølgelig hadde vært positivt om plata hadde vært variert, interessant og spennende. Dessverre blir det for ensformig, de samme klisjéene preger nesten alle låtene, uttrykket varieres minimalt, og komposisjonene blir forutsigbare. Dette inntrykket blir forsterket av at noen spor blir repriser av de forrige, eksempelvis Electra Song Intro, Electra Song og Electro Song Outro.

I tillegg til Vinaccia har Andersen og med seg Patrice Héral på trommer og perkusjon. På The Big Lie får vi høre begge på trommesett i hver sin kanal, og det samspillet redder en ellers kjedelig låt. Héral bidrar også med voice percussion på låta Opening, det låter minst like bra som Molværs malplasserte programmerte beats på 7th Background.

Electra er spilt inn i 2002/3, men det er nok ikke grunnen til at den låter utdatert. Tar man i betraktning at de norske bidragsyterne på denne plata har gjort bedre plater enn denne for snart ti år siden, kunne man forventet mer av denne gjengen nå. Det er allikevel Andersen selv som må stå ansvarlig. I tillegg til å ha komponert all musikken, har han også lagt siste hånd på verket som produsent. Det hadde kanskje vært sunt med noen nye ører til den jobben.

Noen lyspunkt finnes det heldigvis. Clymnestra's Entrance skiller seg ut med sitt smått funky groove og åpne lydbilde. Whispers er et livlig fritt strekk, hvor det faktisk skjer mer spennende enn det gjør på resten av plata. Da våkner endelig Andersen. Han bobler over av inspirasjon og hans solofraser har temperament og snert. Etter kun å ha lagt tunge grunntoner på store deler av plata eksemplifiserer spillet hans på Whispers at less is more ikke er en eviggyldig sannhet.

Det er meget mulig at Electra fungerte som musikk til teaterforestillingen, men utenfor den konteksten mister musikken en viktig dimensjon, og som selvstendig album blir det for tynt.

Andersen er en fremragende jazz-musiker, som har skapt mye mer spennende musikk enn dette. Som Artist in Residence på Moldejazz 2005 skal han spille med forskjellige konstellasjoner, og i den forbindelse anbefaler jeg hans solo- og triokonserter. De kan umulig bli mindre givende enn Electra.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - Seven Swans

(Rough Trade)

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Flere:

Nas - Street's Disciple
Ricochets - The Ghost of Our Love