cover

Café Caribe

Bayou Blue

CD (2005)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Dixieland / Karibisk / Standards / Blues

Spor:
Big Easy
Batalha
Café Caribe
Mardi Gras World
Samedi
Don't Look Behind
Café Caribe II
Dixie Chicken
Blues en Chá
Moon Over Bourbon Street
(The Last Green Spot of) Montserrat
Summertime
St. Philip Street (Nervous) Breakdown
La Venezolana
Salve
Café Caribe III
Trombone Bag

Referanser:
Duke Heitger's New Orleans Jazz Band
Sidney Bechet
Little Feat
The Dirty Dozen Brass Band

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Down on the bayou...

Uanstrengt og uanfektet innenfor en forgubbet genre med mye dårlig rykte.

Venner av tradisjonsjazz bør forholde seg positivt til dette selvfinansierte og -distribuerte produktet som er laget av entusiaster og utøvere i en genre som fort havner i den uglesette kategorien "gla'jazz". Nå er heldigvis faktoren "gla'" dempet til fordel for et mer følt og autentisk uttrykk, ikke minst er musikken ispedd klare blues-elementer. Bayou Blue unnslår seg ikke for å poppe opp gamle standarder og ser ingen grunn til å planke turist-soundet besøkende i den druknede by New Orleans tør være vel kjent med fra Bourbon Street - gla'jazzens Karl Johan.

En god del av komposisjonene på Café Caribe er signert Vidar Kenneth Johansen, en mann som kjenner trad-jazzens vokabular og legger sine låter opp til et stilideal som virkelig krever mye av sin opphavsmann når det kommer til nytenkning til genren. Johansen slipper fint fra det, og veier faktorene mot hverandre slik at trivsel og svingfot virker sammen. Noen transgresjoner forekommer, som på spor 7, Café Caribe, og bandets versjon av Summertime har noen artige virkninger på banjo som fungerer fint med en klagende klarinett i bakgrunnen. Spor 13, St. Philip Street hermer trafikkbildet og er en artig novelty innimellom tradjazz-nummerne.

Nevner bør det vel også at fler av låtene gir tydelige samba-assosiasjoner, noe som gjør plata egnet til bruk i bestemte festlige sammenhenger. Bonussporet Trombone Bag er platas forfriskende friske pust av frijazz og var for denne lytter det klare høydepunkt. Morsomt også.

Trad-jazz, gla'jazz, whatever. Bayou Blue arbeider uanstrengt og uanfektet innenfor en forgubbet genre med mye dårlig rykte på seg fra 70-tallet og de utspjåkete bestemødrene i alskens "jazz-parader" under norske småbyers musikkfestivaler. Dristig satsning, men denne melders begeistring strekker seg dog kun til lyden av én klappende hånd.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass

(Matador)

Dei er i alle fall ikkje redde for å utfordre deg, og ja, dei 'will beat your ass', skråsikkert.

Flere:

Rockettothesky - Medea
American Suitcase - Summerman