cover

Ok Nefna Tysvar Ty

Falkenbach

CD (2003) - Napalm / SPV / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Symfonisk rock / Metal / Folkmetal

Spor:
Vanadis
For As Long As Winds Will Blow...
Aduatuca
Donar's Oak
...the Ardent Awaited Land
Homeward Shore
Farewell

Referanser:
Opeth
Therion
Bathory
Dimmu Borgir
Bal-Sagoth

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


En knekt Knekt

Vi lar oss nesten overbevise, men borgen er laget av isopor og sverdene av plast.

Hvor mange knekter må det til for å plyndre en festning? Enmannsorkesteret Falkenbach, som består av Vratyas Vakyas, forsøker alene. Uten å egentlig komme seg unna med de helt store skattene.

Hans Falkenbach har holdt det gående i nesten 10 år, og har i løpet av denne tiden rukket å gi ut tre plater. De har utviklet seg fra å være et middelmådig blackmetal band, via et middelmådig vikingmetal band à la Bathory, til å i 2003 ende opp som et slags symfonisk, viking/folk-inspirert metalband med mye synth.

Tema spinnes rundt middelalder, vikinger, store slag, veldige festninger og denslags... Ok Nefna Tysvar Ty er intet unntak. Det ligger altså til rette for 40 aldeles utsøkte minutter med vidunderlig musikk, inspirert av den mektige middelalderen, ispedd den norske vikingåndens villhet og opprør. Jeg gleder meg. Men etter et par minutters lytting begynner tvilen å melde seg: Greit nok, middelalderen er representert, ikke i form av en veldig hær, med riddere, bueskyttere, katapulter og høye faner, men kun i form av en loslitt gammel væpner med en nærsynt hest og knekt lanse. Vikingene er også her, ikke en vill bande krigsmalte berserkere, men en puslete liten gjeng som helst vil tilbake til hytta for å sove. Hva har gått galt? Flere ting. For det første: Vokalisten. En så uinspirert og likegyldig sanger har jeg ikke sett eller hørt makan til siden vokalisten i Ålesundsbandet Skrot ble tvunget til å framføre Danzigs Twist of Cain en sen lørdagskveld våren 1999, foran 8 stupfulle mindreårige i en lurvete gymsal.

For det andre mangler musikken den tyngden og råskapen som trengs. Produksjonen er svært ren og klar, noe som i denne sammenhengen er upassende. Når man framfører vikingmetal, eller en annen form for ekstrem metal, bør det være et element av råskap over musikken for å framstå som troverdig. For det tredje er låtene litt for monotone og pregløse til at man klarer å holde interessen oppe. Det brukes mye synth for å forsøke å male et bakgrunnsteppe for musikken, men dette blir tidvis svært overdrevet og upassende - og bidrar heller ikke til å styrke den nevnte troverdigheten.

For det er troverdigheten som svikter. Man får rett og slett ikke den lytteopplevelsen man er ute etter, selv om man kan høre at Falkenbach forsøker å levere varene. Det er riktignok noen positive trekk: Gitararbeidet fungerer bra når det ikke drukner i en vollgrav av synth, og når hr. Vakyas innimellom setter i gang med grov growlevokal, kan man nesten kjenne duften av mjød og nedbrente, engelske klostre.

Falkenbach må likevel lengre ut på landet med denne utgivelsen; vi ser tvers igjennom kulissene på festningen Vratyas Vakyas forsøker å plyndre. Vi lar ham likevel herje litt, og komme seg avgårde med et bittelite bytte.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Besnard Lakes - The Besnard Lakes Are The Roaring Night

(Jagjaguwar)

Montreal-bandet har levert en på alle måter triumferende tredjeplate.

Flere:

Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen
Bonnie Prince Billy - Master & Everyone