cover

DMC Presents Plus One Champion Sounds

Plus One

2 x CD (2002) - DMC / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Drum'n'bass / Rap / Jungle

Spor:
Intro
Listen Here (instrumental Mix)
We Make Them Make Noise
Lie Low
Shine On
It’s On
No Strings Attached (Demo Mix)
Routine One
Tricksta
Return Of The Drifter
Witness (One Hope)
Trouble
Something Beautiful
Special
The Groundbreaker
Intro (Heavy Artillery)
Check One


Routine 2
No Soul (High Contrast Remix)
Even When It Rains (Superdisco Mix)
Witchdoctor
Squash V.I.P.
Kloakin’ King
Rebirth
Truly One (Remix Part One)
End Theme (Roni Size Remix)
Thugged Out Bitch
The Lizard (Vip Mix)
Metrosound
Thunderball
Champion Sounds (Hardcore Will Never Die) (Remix)
Delirium (Exclusive feat. MC Trip)

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Don't Sweat The Technique

Briter leverer overbevisende hip hop og grom drum'n'bass.

Det er mye artig ungdommen kan konkurrere i for tida. For ikke lenge siden ble NM i romaskin avholdt i Horten, og Sportsrevyen var på pletten med en fyldig dekning med Sølve Grotmol i spissen. Og tror du ikke det blir avholdt et årlig verdensmesterskap i DJing - DMC/Technics World DJ Championship. En håndfull stålryttere som svetter over vinylen i intens battle, og en jury bestående av q-tipavhengige gulvslitere som har sett mer enn sin andel av platespinnere. Men ærlig talt, og øyenbrynhevende hovenhet til side, dette er alvorlige saker med gutter (i all hovedsak) som kan faget sitt. DJ Champion 2002 ble Plus One, kjent fra DJ-kollektivet Scratch Perverts, og DMC slipper den verdensmesterskapsvinnende rutinen på en dobbel utgivelse som har fulgt meg de siste månedene. Tøff å komme inn i, men Plus One har vunnet meg gjennom strålende låtvalg, imponerende miksing og rett frem wicked platesnurring.

For et par måneder siden hadde jeg nok ikke satt ukelønna på at britisk hip-hop skulle dominere CD-spilleren min de kommende ukene. The Streets, javisst, i musikkpolitisk korrekt tilbakeskuenhet, men Black Twang, Skitz & The Extremists og Killa Kela var ukjent territorium for min del. Plus One presenterer nemlig en imponerende innsats på sitt DJ-set hvor britisk hip-hop utelukkende utgjør CD1 og like britisk drum'n'bass oppsluker hele CD2. Å kjøre et rent britisk set er nok til å heve øynebryna til de fleste hip hop-kjennere (det er liksom statene som er greia), men dessuten å ta hjem VM må bli litt for mye for dem som sverger til home of the brave.

Det er først og fremst CD1 (eller "095 side" for de som kjenner DJ-sjargongen - no wot I meen?) som har fanget min oppmerksomhet i utstrakt grad. Det er her overgangene og låtutvalget står frem som gåsehudfremkallende good shit. CD2 (that's "175 side" to you) er for de med rytmen i blodet og som ikke kan få nok av fyrverkerirytmer og full fres, snap, crackle & pop. I mine ører er kvaliteten overdrevent god og miksingen fremragende, men i sannhetens navn høres mye på denne delen veldig likt ut - full fart liksom. Så la meg konse på CD1 og forsøke å formidle hvor sterkt Plus One har fanget meg. For dette er beintøft fra første sekund - Plus One stormer scena med et angrep bestående av Adam F og eget trolleri med vinylen - og i bakhånd har han MC Rodney P som toaster i de heftigste overgangene og er med på å løfte gutten frem.

Jeg mottok denne skiva med en viss overbærende skepsis og grudde meg til to timer med overdreven scratching og wikki-wikki-wak, men Plus One holder seg i skinnet og kjører et tight program hvor glidende overganger er like viktige som lynrask vinylskraping. Og når låtutvalget er så rent ut imponerende er det en befrielse at de aller fleste låtene får holde på i sin helhet før Rodney P og undergutten selv gjør sin greie i overgangene. Første høydepunkt er den massive Lie Low med New Flesh & Blackitude som presenterer østkystaktig i-trynet-på-rei gatepreik, men på en spretten og britisk måte. Magien går sin gang for plutselig er Shine On i gang med Skitz & The Extremists: Rappingen er glassklar, meningen er tydelig og jeg holder koken - wise and alive.

Black Twang leverer låta som fikk meg til å åpne øynene for denne utgivelsen, og som fikk meg til å glemme at jeg var i ferd med å drite meg ut på den avsluttende etappen av Monte-Carlo Rallye. En intern battle mellom Black Twang-medlemmer om hvem som er den heftigste tricksta. Vokalen overgår den til Ms. Dynamite og selv om So Solid Crew sikkert er tøffere enn disse Twang-gutta, så er dette noe av det heftigste som har møtt mine ører på denne sida av '00. Dette bør sjekkes ut for dem som har gamlekjærester å forulempe eller som rett og slett har lyst til å score bak miksepulten. Godskapen fortsetter med Roots Manuva med den mest kjente låta i utvalget - Witness (One Hope) - en variant av hip hop som flørter med house og klubbgulvet, og med et komp som river i sjelen til en gammel danseløve.

Med Cold City Rockers & Skeme beveger Plus One seg i vestkystlandskap med en tilbakelent og sexy variant av Something Beautiful. Temaet er funk og vokalen er øsende erotisk om enn noe snakkesalig - dirty talka, funky walka, liksom. I sann koloniell stil blir vestkysten etterfulgt av Banglatown-stylee lynrask toasting, mens sitaren sildrer i bakgrunnen - don't sweat the technique - og Fallacy svir av mikrofonen i samarbeid med Plus One. Fallacy fortsetter, men denne gang teamster han med Fusion på The Groundbreaker og det funker bedre enn noen gang - vi er inne på oppløpssida på CD1 og Plus One legger inn skills som skal velte mesterskapet i hans favør.

Plus One overbeviser grovt på Champion Sounds med et set som kombinerer kvalitetslåter og brilliant miksing over en lav sko. Guttungen er selvsikker nok til å unngå briefe-fella og lar platespillerne gjøre jobben uten at han tukler for mye med nåla. Smart gutt, denna Plus One - kommer til å nå langt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool

(Smalltown Supersound)

Lindstrøm har enda mer briljant og prisdryssverdig pop på lager

Flere:

Tom Waits - Blood Money
Ought - More Than Any Other Day