cover

Sleeping On Roads

Neil Halstead

CD (2002) - 4AD / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Indiepop / Singer/songwriter / Drømmepop

Spor:
Seasons
Two Stones in My Pocket
Driving With Bert
Hi-Lo And Inbetween
See You On Rooftops
Martha's Mantra (For The Pain)
Sleeping On Roads
Dreamed I Saw Soldiers
High Hopes

Referanser:
Nick Drake
Mojave 3
Slowdive
Damien Jurado

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Hazey Jane III

Music for your head, lovers for your pain, drugs for when you're lonely, polish for your nails...

Neil Halstead er et navn som tør være kjent blant mange. Hans innsats med Slowdive og Mojave 3 på 90-tallet har så langt resultert i seks skiver, og etablert ham som en høyt respektert artist. Halstead behersker både støyende skokikker-pop og ambient, men har gradvis tilnærmet seg en klassisk låtskriverkunst, nærmere folkmusikk enn rock. Etter et par års studiotid kan han endelig debutere som soloartist med Sleeping On Roads. Det har blitt et meget vakkert og betagende pop-album.

Jeg kjente nakkehårene reise seg når Halstead først åpner munnen på Seasons, og måtte sjekke platehylla om ikke selveste Nick Drake hadde krøpet inn i CD-spilleren. Ikke bare er stemmen identisk i sin søvnige hvisken, Halstead har samme intonasjon, med bløt RP-uttale som dras ut på drømmende vis. De huskende melodiene er også gjennomgående, og minner om Bryter Layter-perioden til Drake. Blåsere og strykere legger forsiktig fylde til lydbildet, og det er nesten som om Hazey Jane har våknet til live, dansende i slow-motion ut av høyttalerne. Denne lenken nevnes ikke på noen måte for å undergrave Halsteads egne kvaliteter, for Sleeping On Roads står støtt enten man kjenner til The Drake eller ei, men den er uunngåelig i positiv forstand.

Både Nick Drake og Neil Halstead kombinerer klassisk britisk dannelse med et pastoralt preg, men der Drake nærmet seg en kontinental retning, tar Halstead med seg den samme britiske bakgrunnen over Atlanteren. Dette forenes aldeles perfekt i Dreamed I Saw Soldiers, en melodi som er basert på låten Ohio av den amerikanske singer/songwriteren Damien Jurado (anbefales forøvrig på det sterkeste). På egen hånd klarer han seg også fint i "amerikansk" terreng, med banjo og dobro til hjelp på tittelkuttet. I all Drake-sammenligning må det nevnes at selv om begge er fingerplukkere av rang (som erklærte Bert Jansch-tilhengere), så innehar ikke Halstead helt Drakes genuine spillestil. Han bygger mer opp rundt melodiene og rytmen, og får god hjelp av gamle kjente fra blant annet Mojave 3 til det.

Det er på de mest sparsommelig trakterte sporene vi kommer aller nærmest Neil Halstead som folk-artist, Hi-Lo and Inbetween og Martha's Mantra er intime og nydelige drømmeviser. Hvis noen etterlyser litt disharmoni i all vellyden, så kommer den i en druknende avslutningsdel på See You On Rooftops - platens eneste slitsomme to minutter.

Halstead har heller ikke det triste tåketeppet over seg som Drake hadde, men mer et melankolsk islett av psykedelia. Det hindrer sutrestempel, og vi står igjen med et håndfast bevis på at det fortsatt går an å lage glitrende og storslått popmusikk med relativt enkel basis, slik vi vet at Jim O'Rourke, Spiritualized og Sean O'Hagen også kan.

Sleeping On Roads er en plate som får de varmeste anbefalinger. Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere soundtrack til januar-mørket og iskalde snøstormer. Omslaget viser lysegrønne bølger som krøller seg opp mot solen og en knall oransje himmel. Det er kanskje bildet som illustrerer best hva Neil Halstead står for i 2002.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mathias Stubø - 1979

(BBE)

Entusiasme, ånd og imperfeksjonisme gjør 1979 til et album for nåtiden, fremtiden og fortiden.

Flere:

Humanoid - Sessions 84-88
MoHa! - One-Way Ticket to Candyland