cover

The Sky's Run Into the Sea

Growing

CD (2003) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Drone / Eksperimentell / Instrumental

Spor:
A Painting
Life In D Tepsije
Cutting, Opening, Swimming Southern Wrights
Pavement Rich In Gold
Untitled

Referanser:
Polmo Polpo
The Blithe Sons

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


I suffered for my art, now it's your turn

En tur på kunstutstilling kan vise seg å være en tur for mye.

Inne i det lune galleriet med gratis alkohol står du - i den høyhalsede pologenseren din, med hornbrillene godt nede på nesen - og tenker intenst over om den store, hjemmestrikka lua di, dressjakka, Armani-jeansa og Converse-skoa matcher tredagers-skjegget ditt og den subtile "Fuck Bush"-veska di.

Galleriet er temmelig stort, med langstrakte, hvite flater, nesten helt fullt nå, av de samme galleritraverne som alltid dukker opp på disse hendelsene, posører som er der minst like mye for å bli sett som for å se, mer for å bli hørt enn for å høre, mest fordi at vinen er gratis og kommer i mange varianter.

Men ikke du. Du er der faktisk for å Oppleve Kunsten, for å føle det felles båndet som eksisterer mellom oss mennesker, for å få tilgang til de dypereliggende tingene i tilværelsen som gjør oss til mennesker - når alt kommer til alt er det jo kunsten som skiller oss mennesker fra dyra... "dyra... hvordan har egentlig dyra det?", tenker du, og haster hjem til det lune, litt skitne rommet ditt, og setter deg ned med gitaren din og komponerer Cutting, Opening, Swimming Southern Wrights (Southern Wrights er en hval-type, forf.anm)

De langtrukne, dype, mektige, seige passasjene beskriver på en fiffig og intrikat måte de mektige dyras langsomme, grasiøse bevegelser i det endeløse havet, synes du. Over de repetitive passasjene legger du på et lysere, renere gitarspor, et spor som fungerer som brobygger mellom Oss og Dem; Dyra og Menneska. Synes du.

Etter at du er ferdig med låta må du ha deg en pause... du tenner opp en røyk, og titter fraværende ut av vinduet ditt, ned på den forlatte, sørpete gaten denne tirsdagskvelden i Montreal. De få skikkelsene du ser skynder seg gjennom det klissvåte stoffet, og du undres på hvor de er på vei, disse menneskene... hvor skal de hen? Det er som om den dulgte gatebelysningen hummer og nynner til deg, og du føler nok en gang at din muse griper tak i deg, og benåder deg med inspirasjon.

Du vender tilbake til opptaksutstyret ditt, og tar opp en nesten harpelignende passasje, som du kjører i loop noen ganger. Underveis skjønner du at dette blir et stykke viet til Natten, til denne vakre tilstanden når alt slumrer og hviler, før nok en dag opprinner, i denne ørkesløse tilværelsen vi kaller livet. Du bestemmer deg for at komposisjonen skal reflektere nattens ulike momenter frem mot soloppgang, en soloppgang du metaforisk gjengir ved hjelp av en skitten gitarpassasje ikke ulik den du brukte for å hinte om hvaler. Denne gangen er det imidlertid den røde solen som står opp over en industralisert ørken du vil emulere. Tittelen viser seg å være vanskelig, men akkurat i det du er i ferd med å sovne kommer den til deg, flytende på en liten sky... A Painting... for det er jo det dette verket er, et potent maleri fullt av dybde, lag på lag av ulike emosjoner som skal vekke det Indre i menneskene.

Når du står opp igjen neste dag ca kl 15. og hører gjennom gårsdagens kunstneriske utløsninger skjønner du at dette er Bra - du er på vei, du skaper, synes du, du har laget kunst, ganske enkelt. Du bestemmer deg for å gi ut gårsdagens anstrengelser, sammen med Pavement Rich In Gold, den atmosfæriske, spøkelsesaktige homagen din til 20-tallets tyske stumfilmer, samt en variasjon over A Painting, en variasjon som gjengir Dagen etter Natten, en Dag som finner sted i en grå, industriell liten landsby i Sibir.

Men fire sanger er ikke nok, du må ha en til, så du klipper og limer litt fra de andre sporene, helt til du har en sang som er akkurat like lang som A Painting. Denne pastisjen vil du vie til lytterne, her skal de få investere sine egne følelser, komme i kontakt med seg selv på sine egne premisser... så hva er vel bedre enn å titulere den Untitled? Ingenting. Synes du.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


William Hut - Versus the End of Fashion Park

(Banana Party)

Du verden så treffsikker han er i sin melodiførsel, denne vemodige vestlending.

Flere:

Noa Babayof - From a Window to a Wall
The Felice Brothers - Yonder Is the Clock