cover

Big Slow Mover

Phil Cody

CD (2002) - Munich / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Americana / Countryrock / Voksenrock

Spor:
We Could've Had It All
Big Slow Mover
Opposition Radio
Standing Invitation
Run Out of Town
If I Needed You
City of Destruction
40 Winks of Sleep
Joyride
Wicked Cold Waltz
Option Anxiety (bonus)
Spencer's Song (bonus)
Orphan Train (bonus)

Referanser:
The Wallflowers
Pete Droge
Peter Case
Chris Mills
John Hiatt

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Bad Luck Charm

Solid blanding av rock, country og viser, der duettene med Joe Henry og Emmylou skiller seg ut.

Phil Cody er en ulykkesfugl. Heldigvis ser det ut til at han evner å komme heldig ut av det. Hans musikalske karriere startet som følge av en tragisk bilulykke, noe som resulterte i debuten Sons of Intemperance Offering i 1996. Så fikk han føle Interscopes budsjettnedskjæringer; inn Fred Durst, exit Phil Cody. På bar bakke måtte han sørge for oppfølgeren på egen hånd. Etter mye frem og tilbake har Munich Records nå (2002) endelig gitt den ut her i Europa. Stå-på vilje har Cincinatti/ California-mannen i hvert fall, og bra er det, for Big Slow Mover er et stødig album i krysningen av alternativ og tradisjonell countryrock, avdeling singer/songwriter. Cody har nevnt Peter Case som et av sine forbilder, og hvis man legger til Chris Mills, Jim White, Ryan Adams og Pete Droge så har man plassert mannen ganske korrekt på kartet.

Big Slow Mover er et begrep som er hentet fra meteorologien, og brukes for å omtale fare for gjørmeskred etter langvarig regnfall. Den positive måten å tolke tittelen på ville være å tegne et bilde av noe som langsomt og uunngåelig sluker oss helt, river oss med enten vi vil eller ei. På den annen side er et slik "mudslide" ganske kjedelige greier, uten spenningen til en tornado eller en flodbølge. Bare en tung, brun masse som siger nedover til alles irritasjon. Passende er det okkesom da Big Slow Mover starter ganske så trått, sklir over i uimotståelige partier, før den endelig legger seg til ro.

De første låtene på denne skiva tråkker i mid-tempo rootekte amerikansk rock uten å gjøre noe særlig annet enn å etablere et av Phil Codys mange ståsted. Han snur seg nemlig litt rundtomkring, og Joe Henry-inspirerte Opposition Radio er platens første vinner med sine moderne rymtelyder og opera-samples bak vokalen. Funky Standing Invitation svinger seg elegant inn i nærheten av Jim Whites swamp-magic (eller Vidar Busk for den del). Det er likevel når pedal steelen hentes opp og frem at gjørmeklumpen får fart på seg. Først med en all-american jukejoint-schläger i Run Out of Town, deretter i versjonen av Townes Van Zandts If I Needed You. Denne duetten med Emmylou Harris er nydelig behandlet, og det samme er vokaldelingen med Joe Henry på balladen 40 Winks of Sleep. I mellom disse høydepunktene kommer den sugende rockelåten City of Destruction også til sin rett. Etter denne sterke maktdemonstrasjonen blir noe av gløden igjen borte. Med en humpende gitarrocker (Joyride) og rolige Wicked Cold Waltz har vi egentlig fått nok. De tre ekstrasporene som er lagt inn av en eller annen grunn (enten får dere være med ellers så får dere ikke være med…) gir ikke Big Slow Mover det endelige løft. De beviser det vi allerede visste; at Cody er en dyktig låtsnekker som tenderer til å bli traust og trygg, og dermed noe kjedelig over tid.

Dette er likevel en skive som favner om mange tradisjoner, og valgene av medmusikanter virker å være velfunderte og bevisste. Trad-rocken er representert ved The Wallflowers, både i form av Rami Jaffee (også produsent, sammen med Ethan Johns) og Mario Calire. For øvrig er det et bra spenn her; singer/songwriter Kim Fox, Reverend Bryan Blade med sin gospel-bakgrunn, og bluegrass-musikeren Matt Cartsonis. Midt oppe i dette står altså Cody. Han klarer å vise hvem som er sjef, ikke minst takket være en sterk stemme.

Til tross for styrke i alle ledd sniker det inn en følelse av at Cody er det samme som hva John Cafferty var til Bruce Springsteen: En artist som ikke helt har hentet ut sitt fulle potensiale ennå, men som ikke er langt unna. Big Slow Mover er uansett blitt et respektabelt album med bredt spenn. Phil Codys evne og vilje til å eksperimenter med ulike former av amerikansk musikktradisjon fortjener honnør – og ikke minst at du låner dine dyrebare ører til ham.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: