cover

FipPellektormonic

FipPellektormonic

CD (2004)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Jazzrock / Psykedelia / Funk

Spor:
Fippilepsi
Herifra
Mandarin
Perfectoxic
Sognsang
Harmless Killerwhales
Tigerpumping
Psychoticnorth.no
Lost in Sour Milk

Referanser:
Jaga Jazzist

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Psykedelisk lydfyrverkeri

Jazz-rock med masse rare lyder: Nesten for mye av det gode.

FipPellektormonic er et band med utradisjonell besetning og utradisjonell musikk. Besetningen først: To trommiser, tre bassister, to blåsere og en på tangenter. Så musikken:
Psykedelisk, sterkt rytmisk jazzrock, med innslag av funk og østlig musikk. I 2004 ga de ut sin første plate på eget forlag. Resultatet er ujevnt. Etter et FANTASTISK førstespor, som får deg til å hoppe og brøle og danse og stange hodet mot veggen, stopper det litt opp. Musikken slutter aldri å være funky, men etterhvert blir det for masete.

Debutanter (både i musikk og skjønnlitteratur) møtes ofte slik: "Lovende. Ikke perfekt, men dere har potensial. Fortsett. Neste gang går det nok enda bedre..." Denne anmeldelsen er ikke noe unntak. Jeg skulle ønske at jeg kunne hengi meg helt til dette prosjektet, og utrope FipPellektronic (heretter bare Fipp) til noe av det beste som har truffet den norske jazz-og rockescenen på mange år. For i blant er dette så utrolig funky at jeg får lyst til å ta med plata til nærmeste utested, gi den til nærmeste DJ og rope "SPILL!" Selv på de svakere låtene har Fipp et driv som aldri slutter, fengende, korte riff og et fandenivoldsk flir som hele tiden lurer i bakgrunnen.

Fipp er derfor et velkomment tilskudd til det norske musikklivet, der jazzen de seneste årene har gått i frijazzete showoff-retning, og mye av rocken har beveget seg inn i pretensiøs, veslevoksen liksom-melankoli. Fipp lager jazz som bare vil være funky, og rock som ikke er redd for å være kompleks. En mulig referanse kan være Jaga Jazzist, som også lager jazz-influert musikk som flørter med rock og elektronika. Likevel er forskjellene store. Der Jaga er velprodusert og velpolert, er Fipp rått og upolert. Jaga flipper aldri ut. Dét gjør Fipp hele tiden.

Likevel kan jeg ikke gi meg helt over til dette. På tross av at dette er et prosjekt jeg har stor sans for, blir det etter hvert FOR mye av det gode. Musikken hviler aldri: Ingen spor er rolige eller neddempet, og låtene har ingen langsomme partier der man kan puste ut. Jeg blir rett og slett sliten av å høre på dette over lengre tid. Fipp hadde tjent på å skape et mer variert uttrykk, med større dymanikk og mer følelser. Etter hvert drukner de funky partiene i sin egen støy. Flere kontraster, både i og mellom låtene, hadde gjort dette til et album det gikk an å virkelig lytte til. Slik det er nå fremstår FipPellektormonic som et band som antagelig er fenomenale live, men som ikke fungerer fullt så bra på plate.

Det kan også nevnes at alle musikerne i Fipp kommer fra Salten-området i Nordland. Kanskje er det den geografiske plasseringen, såpass langt fra hovedstadens musikkliv, som har gitt dem mot til å lage musikk som er såpass annerledes? Visstnok har de allerede spilt inn plate nr 2, og er nå i gang med plate nr 3. Jeg avslutter med nok en anmelder-klisjé: Det blir spennende å se hva som kommer!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arthur's Landing - Arthur's Landing

(Strut)

Arthur Russells venner viser med denne samleren hans enorme musikalske nedslagsfelt.

Flere:

Lalla Carlsen - Norges Revydronning
Beirut - Gulag Orkestar