cover

Silver Side Up

Nickelback

CD (2001) - Roadrunner / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Grunge / Hardrock

Spor:
Never Again
How You Remind Me
Woke Up This Morning
Too Bad
Just For
Hollywood
Money Bought
Where Do I Hide
Hangnail
Good Times Gone

Referanser:
Life of Agony
Pearl Jam
Bush
Creed

Vis flere data

Se også:
The Long Road - Nickelback (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


McMetal Meny Nummer 3

Du bør være veldig sulten, litt lat, ha dårlig tid og ikke tenke så mye på hva du skal spise før du serverer deg selv dette albumet.

Har nå grublet i lang tid på hvordan jeg skal anmelde dette albumet. Mitt dilemma har vært at dette ikke er en god utgivelse, det er heller ikke på noen måte en dårlig utgivelse og det er absolutt ingen midt på treet utgivelse. Men allikevel er det en plate som bare forsvinner på mystisk vis.

Hvis McDonalds hadde hatt solgt plater, ville dette vært en McMetal. Ikke god, ikke dårlig, ikke sånn passe, men bare eksisterende helt til den er konsumert. Så forsvinner den, man er mett, men ikke noe særlig mer. Man går liksom ikke rundt i dagevis og tenker på en eller annen meny man spiste på "Macærn". Når jeg tenker meg om, vet jeg egentlig ikke hva McDonalds mat smaker, jeg husker hvordan det lukter, men ikke smaker. Slik er det også med dette albumet. Etter at jeg er ferdig med det, husker jeg egentlig ikke hva det hele var for noe, men jeg vet også at det ikke var irriterende, for da hadde jeg jo bare trykket på eject. Derfor er synes jeg det er vanskelig å anmelde denne runde sølvfargede 5 tommer store plastbiten.

Jeg har allikevel klart å finne et par minus med denne utgivelsen. Bandets låter, instrumenter, vokal, stil og sound minner meg om varianter av opptill flere andre band. I hovedsak minner Nickelback meg mest om Life Of Agony, som når de spilte sammen for noen år siden også utrolig nok var på det samme plateselskapet... Noen ganger er det Pearl Jam de har krydret seg med, særlig i form av gitarlyd og effekter. Det hjelper nok heller ikke at albumet er produsert av den gamle Pearl Jam produsenten, Rick Parashar. De har heller ikke latt være å smake litt på Bush, særlig i form av måten å synge om personlige, dype og traumatiske følelser.

Hadde de bare vært en dårlig kopi av et annet band, kunne jeg iallfall slakta denne utgivelsen. Men de har allikevel på en eller annen måte sin egen greie, selv om man sikkert kunne plukket hele albumet fra hverandre hvis man virkelig satte seg ned.

Personlig tror jeg dette bandet vil gjøre det stort i Amerika fordi dette ligner litt på den perfekte oppskriften for musikk som enhver student som ønsker å være "litt rocka" vil svelge. Men for meg blir denne turen den samme hver eneste gang. Jeg synes ikke Silver Side Up er bra, jeg synes ikke den er dårlig og heller ikke midt på treet, og nå husker jeg forresten ikke hvordan den høres ut igjen, for der var den ferdig... Så jeg får trykke på play en gang til og være glad for at dette ikke er mat.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beirut - Gulag Orkestar

(Ba Da Bing!)

19 år unge Zach Condon leder an marsjerende sigøynere i en hitparade av utbasunerende skrangleorkestre i majestetiske fanfarer.

Flere:

Prince - One Night Alone ... Live!
Noxagt - Turning It Down Since 2001