cover

Sieg Howdy

Jello Biafra & Melvins

CD (2005) - Alternative Tentacles / Big Dipper

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Punk

Spor:
Halo of Flies
The Lighter Side of Global Terrorism (Extended Space-Smell Version)
Lessons In What Not to Become
Those Dumb Punk Kids (Will Buy Anything)
Kali-Fornia Uber Alles 21st Century (Live)
Wholly Buy Bull
Voted Off the Island
Dawn of the Locusts
Enchanted Thoughtfist
Caped Crusader

Referanser:
Fantômas
Kyuss
Dead Kennedys
Mudhoney
Soundgarden
Misfits
Black Flag

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Run ya down mit my Hummer, baby!

De som likte Jevlins første gangen blir neppe skuffet nå heller.

Uansett hva man gjør, så kan man i alle fall ikke beskylde Melvins for å være lite produktive. Det er nå 22 år siden trioen fra Aberdeen, Washington så dagens lys. I etterkant har de gjort sitt aller beste for å fylle hverdagen vår med sine særpregede tunge riff blandet med en solid dose galskap slik bare Melvins kan prestere. Snittet ligger vel gjerne på en skive i året, dog flere år inneholder mer enn en utgivelse. De siste årene har utgivelsene inkludert en del samarbeidsprosjekter med andre band, først med labelkompisene Fantômas på Millennium Monsterwork, så Lustmord med Pigs of the Roman Empire, før de i 2004 slo seg sammen med tidligere Dead Kennedys vokalist, Jello Biafra. Never Breathe What You Can't See endte opp med å bli et svært solid samarbeid som tydeligvis, og litt heldigvis, har ført til mersmak.

Det er lenge mellom skiver som Never Breathe What You Can't See i dag, for å si det sånn. Det er fandenivoldsk og kompromissløs hardrock på sitt beste, i tillegg til at det hele er utrolig bra gjennomført. Ta for eksempel aliasene til de involverte; Jello har gått fra å hete Osama McDonald til å hete J Lo her, King Buzzo fra Jon Benet Milosevic til Kim Jong Buzzo, Kevin Rutmanis fra George W. McVeigh til Kevin Rutmaninoff og Dale Crover fra Saddam Disney til Dale E. Sitty. Tittelen sier vel sitt. Jeg synes i hvert fall det er festlig!

Men Never Breathe What You Can't See var 2004. Nå er det Sieg Howdy! som gjelder. I tillegg til fire nye låter, får vi også omgjorte versjoner av fire låter fra den forrige skiva. Ministry-sjef Al Jourgenson har satt sitt preg på Enchanted Thoughtfist, og en av Melvins' labelkompiser, Dälek, har remikset Dawn of the Locusts. Alice Coopers fantastiske Halo of Flies har fått en ansiktsløftning og åpner skiva, og selv om det er et ambisiøst prosjekt i seg selv er det ikke for stort til at Jello og Melvins (Jelvins) kan takle det - tvert imot! Skiva kunne omtrent ikke fått en mer solid åpning, særlig ikke når det virker som få prosjekt er for ambisiøse for denne gjengen. Men den utvida versjonen av The Lighter Side of Global Terrorism er nok den låta som har fått gjennomgå verst her, og kunne etter min mening ha blitt utelatt.

Fra Dead Kennedys' Fresh Fruit For Rotten Vegetables (1980) har de plukket California Über Alles og gitt den en ansiktsløftning live, i true Arnie-stil. Den oppdaterte utgaven er noe av det vittigste jeg har hørt på lang tid:

I am Governor Schwarzenegger / Pretty soon I'll be dictator / When they make me Pwesident, democracy is going away / Hasta la vista, Baby I vill command all of you / Kindergarten cop in every school / Or I vill terminate you

Til og med hvis man ser bort fra det at jeg ler av omtrent alle Arnie-vitser, uansett hva de er, så må det være en del andre som syns dette er morsomt også? Jeg skulle gjerne ha gjengitt hele teksten, men hør selv og du kommer til å le deg skakk. Jeg lover!

Dette kan nok høres ut omtrent sånn som man kunne forestille seg når Jello og Osborne skriver låter sammen. Selv om det kanskje kan virke som det er en ren rutinejobb for begge parter. Jeg tviler på at noen av de involverte føler at de har noe å bevise. Det er kanskje det som gjør denne kompromissløse og eksentriske, dog naturlige, sammensetningen såpass spennende. Nyhetsverdien har vel sunket siden den forrige skiva, særlig når Sieg Howdy inneholder nye versjoner av halvparten av de låtene.

Det hjelper at Dälek har gjort om Dawn of the Locusts til en intens bråkmaker av dimensjoner som lett står igjen som en av de mest minneverdige av de resirkulerte bidragene. Jeg har vel egentlig ikke noe å utsette på Al Jourgensons versjon av Enchanted Thoughtfist i seg selv, men her har jeg mer lyst til å gå tilbake til den opprinnelige versjonen som uten tvil var en favoritt fra Never Breathe What You Can't See. Her har låta endt opp med å bli noe slappere i forhold til resten, uten at jeg skal påstå at den mangler trøkk, for det sentrale riffet er fremdeles helt avsindig fett!

Når det gjelder de nye låtene så er det litt både-og. Lessons In What Not to Become er skrevet av Biafra alene, og her snakker han direkte til punk-kidsa i forhold til deres forbilder og med tanke på sex, drugs & rock'n'roll. Etter dette er det en bleik MTV-generasjon sammen med dagens populærkultur som blir angrepet, og det er nok av ting å ta tak i for Biafra her, og er som vanlig presentert i klassisk stil:

And if our scam works / What a bandwagon it will be / Malcolm in the Middle in the Misfits / or Mary Kate and Ashley / Gary Coleman in Black Flag / Courtney in Nirvana at last / and Emmanuel Lewis back in action singing for the Germs

Biafras Voted Off the Island fremstår som et slags reversert reality-perspektiv på virkeligheten, slik han ser det, og er bortsett fra Kali-Fornia Uber Alles det som minner mest om Dead Kennedys her. Dette inntrykket blir ikke svakere når Voted Off the Island tikker inn på bare 50 sekunder.

Det er noen få ting som sier meg at dette er en unødvendig skive - blant annet at jeg var og er enda strålende fornøyd med den forrige. Det er også noen få ting som sier meg at Sieg Howdy er vanvittig kul, og de grunnene ligger delvis i det faktum at halvparten av den forrige også er å finne her. Men Biafra viser fortsatt at han evner å skrive låter som inneholder elementer av politikk, komedie og sarkasme. For ikke å glemme at Melvins er sanne pionerer og en av tungvekterne og innen hardrocken, noe som kommer så til de grader frem på hver eneste utgivelse de er med på. Denne skiva er dessuten en unnskyldning til å bruke Camille Rose Garcias særegne malerier på coveret - noe som for øvrig er verd en titt alene.

Trøkket som presteres er helt av hengslene til tider, men platen ender likevel opp med å bli en halvverdig oppfølger til Never Breathe What You Can't See. I etterkant så passer Sieg Howdy! nesten bedre som en bonusskive på den første Jelvins-skiva, og fremstår rett og slett som en slik bonus for fansen.

Var det noen som likte det første samarbeidet til Jelvins, så er dette garantert noe som er av interesse, uten at det loves samme grad av bakoversveis.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.