cover

Vapor Trails

Rush

CD (2002) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock / Prog / Tungrock

Spor:
One Little Victory
Ceiling Unlimited
Ghost Rider
Peaceable Kingdom
The Stars Look Down
How It Is
Vapor Trail
Secret Touch
Earthshine
Sweet Miracle
Nocturne
Freeze (Part IV of “Fear”)
Out of the Cradle

Referanser:
Saga

Vis flere data

Se også:
2112 - Rush (1976)
R30 - Rush (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mektig og tungfordøyd

Er du rastløs og utålmodig? I så fall kan du styre langt unna denne skiva.

Med Vapor Trails har Rush klart å lage et album som utfordrer lytteren i stor grad. Man må virkelig sette seg ned i ro og mak og bare lytte på den mange ganger. Først da åpenbarer skiva seg for det den virkelig er - et gjennomarbeidet, variert og bånnsolid album. Vapor Trails har imidlertid blitt en litt vel lang affære; 13 låter og 67:22 minutter gjør det vel ekstra tidkrevende og vanskelig å få et grep om låtmaterialet. Personlig synes jeg at skiva godt kunne vært kuttet ned med minst fire låter. Det ville fremdeles vært mer enn nok å ta av.

Skiva åpner friskt med One Little Victory der Rush viser at de kan lage fengende og relativt moderne hard rock på grensen til det progressive. Det fortsetter med låter i god Rush-ånd hvor spennende harmonier og særegne, fengende vokalmelodier dominerer. Bandet er samspilt og supertight som alltid, og har denne gangen klart å balansere det sofistikerte preget de har på størstedelen av låmaterialet på skiva med et par litt enklere og tyngre låter som gir skiva friske pusterom. Smart.

Lydbildet på skiva er relativt "søplete" og rocka, som det forsåvidt har vært på mesteparten av bandets utgivelser på 90-tallet. Albumet er blitt relativt tungt og til tider litt "moderne amerikansk alternativ rock" (ikke tonalt, kun lydmessig). Pop-preget fra skivene på 80-tallet er for lengst borte. Gitarlyden på skiva er jævlig støyete og forvrengt på de tyngre partiene, og dette gjør gitar-riffene litt tilslørt. Litt synd egentlig, da Alex Lifesons tasty gitarspill ikke kommer helt til sin rett med denne gitarlyden. Trommegud Neil Peart er derimot mikset høyt, og han svikter som vanlig ikke. Han disker til og med doble basstrommer til tider. Kult. Geddy Lee viser også at han fremdeles har god grep om bassen, og fremviser imponerende variasjon i sin innsats.

Egentlig er det litt vanskelig å plukke ut noen favorittlåter her. Det er helheten som er fet - og som det tar en god stund å kætsje. One Little Victory, Ceiling Unlimited, Peacable Kingdom, Vapor Trail og Earthshine utmerker seg imidlertid som gode eksempler på at Rush fremdeles har det som skal til for å lage virkelig bra saker.

Skiva vil garantert ikke falle i smak hos alle, og det er alltid et godt tegn. Klar for noe mektig og tungfordøyd som en motvekt til det hule og grunne? Da vet du nå hva du kan sjekke ut.

comments powered by Disqus

 



Toby
2003-01-08Et veldig bra "comeback"!!

Rush har vært borte ei tid på grunn av personlige tragedier, og spenningen var derfor stor om de klarte å komme tilbake. Og ja, det mener jeg definitivt de har klart med denne skiva! Rush har tidligere hatt for vane å endre stil mellom hver gang de har utgitt samle- eller konsertalbum. Etter forrige studioalbum "Test for echo" i 1996, kom både samleplata "Retrospective" og live-plata "Different Stages", og jeg ventet at de skulle gjøre noe annet enn den ganske tunge og drivende rocken som stort sett har preget platene deres siden samleplata "Chronicles" i 1990. Men nei, de holder seg denne gangen i samme stil. Litt skuffende kanskje, men når resultatet allikvevel blir så bra som "Vapor Trails" er det lett for en gammel fan å tilgi sine helter fra Toronto. Denne plata må høres flere ganger! Den er litt vanskelig tilgjengelig, og er til tider "overprodusert"; Rush presenterer her flere geniale gitarriff og harmonier som overgår det meste av det jeg har hørt før, men ofte drukner dette nesten i et massivt lydbilde. Man er virkelig nødt til å lytte får å få utbytte av dette. Men for den som forsøker, avdekkes det en rekke musikalske skatter her! Dette er ikke ei skive for massene. Takk og lov! Dette er en hilsen til fansen, med beskjed om at gutta ikke har glemt sine kunster. Takk for det!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: