cover

Road Star Doolittle

William Hut

CD (2001) - Rec90

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock / Pop

Stiler:
Indiepop / Singer/songwriter / Lo-fi

Spor:
Scarlet
Belonging
Bangalore Homecoming Queen
A Better View
Too Many
Dulcinea
The Great Gospel
Pluto
Wood Floors
Doolittle
Country Hut

Referanser:
Poor Rich Ones
Sophia

Vis flere data

Se også:
Versus the End of Fashion Park - William Hut (2004)
Versus the End of Fashion Park - William Hut (2004)
Days to Remember - William Hut (2004)
Nightfall - William Hut (2006)
Silent Hum - William Hut (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En befriende trist plate

William Huts debutplate er noe vi gjerne vil ha mer av.

Willy Marhaug, vokalist i Poor Rich Ones, har gitt ut sitt første album under artistnavnet William Hut. Road Star Doolittle inneholder elleve vakre låter, hvorav to er instrumentale. For å starte med disse, så er Pluto en kort, instrumental snutt og nærmest for et pauseinnslag å regne. Da er Bangalore Homecoming Queen noe ganske annet. Det er en fløytespill-lignende orgellåt som starter litt dramatisk, før den går over i en munterhet som nesten gir deg lyst til å danse. Dette er den eneste låten på denne skiva som gir slike følelser, for resten av den sprer trist varme som du aller helst vil ha det stille hyggelig til.

Det er godt det er høst snart, for dette er ikke en sommerplate. Den kan gjøre deg glad i enkelte settinger, men den gir deg definitivt ingen yre kriblinger som sommerplater skal gjøre. Spiller du denne på en fredag, vil du begynne å lure på hvorfor du sitter hjemme alene når du kunne ha blitt med på fredagspils etter jobben. Er det en lørdag, vil du straks føle deg som det ensomste mennesket i hele verden, og enhver selvmedlidende tanke vil få deg på tuter'n. På en søndag kan denne plata gi en følelse av at det kanskje er du som er Viggo Venneløs selv. En tanke om at du er den eneste som ikke er invitert med på kino denne kvelden kommer snikende.

Best av alt må det være å høre på denne skiva i disc-man'en ute en kald vinternatt. Den har så mange fine sanger, som for eksempel Belonging. En sov-godtsang med piano og strykere, og Scarlet som er singlelåten. Wood Floors skaper forestillingen av en enkel, men stor trehytte i skogen. Det er mørkt, og gjennom et rutete vindu som viser stua, ser du en ballerina danse. Rommet er nesten tomt, og lyses kun opp av månen som skinner gjennom et vindu i taket og ned på henne der inne. Hun er trist, men glad.

Willy Marhaug, som er kjent for sin høye falsett, beviser at han kan synge som en mann på dette albumet, men han gjør det på så alt for få låter. Doolittle og Country Hut er låtene han virkelig får dette til på. På den såre Doolittle kommer Williams dype og hese stemmeleie til sin rett. Country Hut er en låt med munnspill og steelgitar, og en touch av soul-kormusikk. Etter min mening albumets beste låt.

William Hut er en mann - ikke et helt band. Hvorfor får jeg likevel denne bandfølelsen? Kor og strykere er pent, og det gir et sakralt uttrykk som er på sin plass her, men tanken på et litt mer ensomt lydbilde gjør meg nysgjerrig. Hvordan hadde dette blitt da? Jeg tror ikke det hadde vært så dumt. William Hut er en gitarmann som Robin Roper-Shepperd i Sophia, en stille mann med en masse triste sanger. Jeg skulle bare ønske at William hadde sunget litt tydeligere. Da kunne jeg fått med meg hvorfor de triste sangene er så triste.

William Hut uttalte selv til musikkguiden groove.no på spørsmål om hva han ønsket å si til kjøpere av denne plata: "Hvis du kjøper denne plata og tror du får høre Poor Rich Ones, da blir du skuffet." Dette er ikke Poor Rich Ones! Nei, det er ikke det. Men likevel det er vanskelig å la være å sammenligne, og et blaff blusset opp da jeg hørte Dulcinea.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noxagt - Turning It Down Since 2001

(Safe as Milk)

The Nor Wave slår over oss som en knyttneve langt inn i ryggmargen.

Flere:

Jamey Johnson - That Lonesome Song
TV on the Radio - Dear Science