cover

Insomniac Doze

Envy

CD (2006) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Screamo / Post-hardcore

Spor:
Further Ahead of Warp
Shield of Selflessness
Scene
Crystallize
The Unknown Glow
Night in Winter
A Warm Room

Referanser:
Isis
Neurosis
Mogwai
Mono
Explosions in the Sky
Opeth
City of Caterpillar
Larsen

Vis flere data

Se også:
A Dead Sinking Story - Envy (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En dose mot søvnløse netter

Drevne skrikhalser fra Japan temmer seg noe. Insomniac Doze er deres roligste og mest dempede utgivelse.

Japanske Envy har holdt på i over 15 år med sin ekstreme form for screamo, post-rock/hardcore. Envy er enbetydende med begreper som tungt og hardt, voldsomt og storslått, mektig og majestetisk. Årets plate er intet unntak, men er noe mer moderert enn tidligere utgivelser.

Et par av våre mange påpasselige lesere kommenterte etter den heller panegyriske omtalen av deres forrige epos; A Dead Sinking Story (2003) at de var enige i konklusjonen, men at den forrige platen var enda bedre. All the Footprints You've Ever Left... (2001) heter den, og etter klokelig anskaffelse kan jeg nok ikke si meg altfor uenig. Jeg avslørte dermed en noe manglende kunnskap om et band jeg først i ettertid har forstått hele tiden utvikler seg. Footprints var et langt villere beist av en plate, og for de som etterlyser mer av dette vil nok årets utgivelse kanskje være litt skuffende. Insomniac Doze fortsetter nemlig heller kursen de staket ut med forgjengeren.

Det betyr mer og mer vekt på atmosfæriske, melodiske og mer kontrollert dynamiske utfoldelser med en tydeligere soft/loud estetikk. Jeg tilgir at partier på den første låten minner mer om Seigmen enn godt er, for det tar ikke lang tid før de åpner helvetes porter med fryktelig kraft. Det er særlig den gutturale gurglingen til Tetsuya Fukugawa som sprer død og fordervelse. Han veksler mellom mykt lavmælt, pratende og rive lungene ut av kroppen sin i et slags slow-motion harakiri, litt slik bandet beveger seg mellom partier av mer følesesbetont melodisk materiale og voldsomt kanonøs. Nå er det engang slik at det er ikke tørt krutt over denne vekselbruken, og jeg savnet først noen virkelige grovbygde monsterlåter her. Over tid har jeg likevel akseptert deres mer dempede stil (alt er relativt...), og Insomniac Doze er i det store og hele en ganske vakker utgivelse, der stormbruddene ikke kommer så ofte som før.

Jeg lyttet for sikkerhets skyld raskt gjennom deres to foregående plater igjen, og der særlig den rå, nesten punka lyden på Footprints... utvilsomt står frem som hakket hvassere. De syv låtene her strekker seg godt utover, med 10 minutter lange Crystallize og kvarterlange The Unknown Glow som de mest episke, og begge viser at denne velprøvde taktikken fortsatt fungerer godt. For selv om favntaket slakkes noe, så har de hele tiden godt grep om repet, og de strammer skikkelig til når det trengs, så det er ikke akkurat snakk om noen vuggeplate heller. Sistesporet, oversatt til A Warm Room, er i så måte en bergtagende avslutter i all sin strålende kraft.

Envy har tidligere gitt ut skiver på Rock Action (Mogwai), men har nå funnet sitt hjem hos Temporary Residence sammen med band som Mono og Explosions in the Sky - det virker som et helt naturlig selskap slik de har utviklet seg. De er nemlig fremdeles blant de tøffeste kongene på haugen, men de er på ingen måte helt alene der oppe.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


PJ Harvey - Let England Shake

(Island)

Poetiske men ubarmhjertige krigsreportasjar, og elsk/hat songar om ein nasjon iferd med å visne på rot.

Flere:

M.I.A. - Arular
Ricochets - The Ghost of Our Love