cover

Gotta Serve Somebody - The Gospel Songs of Bob Dylan

Diverse artister

CD (2003)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Gospel

Spor:
Gotta serve somebody
When you gonna wake up
I believe in you
Are you ready
Solid rock
Saving grace
What can I do for you?
Pressing on
Saved
When he returns
Gonna change my way of thinking

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Bob in black

Det ligger til gospeltradisjonen at artisten ikke bare skal synge, men hengi seg i så stor grad at Gud faktisk taler gjennom ham.

På "Gotta serve somebody" blir noen av Bob Dylans fantastiske låter fra "Slow train coming" og "Saved" sunget av svarte gospelartister. Jeg kan ikke tenke meg en bedre forutsetning for et vellykket resultat. Det er en "match made in heaven", på flere vis.

Det finnes mange kjipe coverversjoner av Bob Dylan sine sanger. Jeg tenker for eksempel på Åge Aleksandersens lemlesting på "Fredløs: Dylan på norsk", eller Guns'n' Roses sin pornofisering av "Knockin' on heavens door". For ikke å snakke om satan sjøl, ja du gjettet riktig, Garth Brooks, som la sine klamme hender på "To make you feel my love".

På "Gotta serve somebody" handler det også om de onde makter, eller kanskje enda viktigere, fordrivelsen av dem.

Bob Dylan ble "født på ny" en gang mot slutten av 1978. I løpet av de neste par åra ga han ut en trilogi med "kristne" album. I tillegg turnerte han for fullt med det samme materialet. Og nettopp her ligger nøkkelen til å forstå denne ofte utskjelte og undervurderte perioden i Bob Dylans karriere.

Det tror jeg produsent Jeffrey Gaskill visste meget godt da han luftet ideen om "Gotta serve somebody - The gospel songs of Bob Dylan" til medprodusent Joel Moss. Drømmen tok tre år å realisere. Rykter om dette prosjektet begynte å versere for et par år siden. Bob Dylan selv skulle visstnok ha gitt sin godkjennelse. Han skulle til og med bidra med en nyinnspilling.

Nå kan jeg endelig slutte å holde pusten.

Det finnes mange kjipe coverversjoner av Bob Dylan sine sanger. Du finner ingen av dem på "Gotta serve somebody". Det ligger til gospeltradisjonen at artisten ikke bare skal synge, men hengi seg i så stor grad at Gud faktisk taler gjennom ham. Med det som utgangspunkt kunne ikke dette prosjektet slå feil. Ikke når låtmaterialet er så sterkt som dette.

Lista over artister er rett og slett utrolig. Samtlige er anerkjente gospelartister i USA. Shirely Caesar gjør en fabelaktig "Gotta serve somebody". "When you gonna wake up" slentrer elegant avgårde sammen med Lee Williams og hans The spiritual QC's. Dottie Peoples behandler "I believe in you" som bare en farget gospelsangerinne kan gjøre. "What can I do for you" er en av mine favoritter fra "Saved", Bob Dylans plate fra 1980. Konsertversjonene av sangen bød ofte på flere ufattelige munnspillsoloer. Helen Baylor trakterer et av mine favorittvers på en utmerket måte:

"I know all about poison, I know all about fiery darts,
I don't care how rough the road is, show me where it starts,
Whatever pleases You, tell it to my heart.
Well, I don't deserve it but I sure did make it through.
What can I do for You?"


Det eneste jeg savner på denne utgaven av "What can I do for you", er munnspillet. Vel, når jeg tenker litt på det, så savner jeg også gitaren til Fred Tackett, trommingen til Jim Keltner, bassen til Tim Drummond, pianoet til Terry Young, orgelet til "Spooner" Oldham og, vel, stemmen til Bob Dylan. Heldigvis er det ikke langt til platehylla. Når jeg lytter til gode coverversjoner, får jeg som regel veldig lyst til å høre originalene.

Både Tackett, Keltner og Young spiller forresten på "Solid Rock".

"Pressing on" var en ekstatisk konsertavslutter i Bob Dylans kristne periode. Jeg sliter nesten like mye med å holde tårene nå som jeg hører Chicago Mass Choir sin versjon. Men bare nesten. Den eneste coverversjonen på "Gotta serve somebody" som ikke helt når opp, er Aaron Neville sitt forsøk på "Saving grace".

Det store høydepunktet kommer ikke før på platas siste spor.

Med god hjelp av Mavis Staples omarbeider Bob Dylan "Gonna change my way of thinking" til et livsfarlig beist av en sang. Mavis og Bob prater litt sammen før de finner ut at det nok er best om de synger. Hadde jeg ikke visst hvordan Bob Dylan ser ut, hadde jeg trodd han var svart på dette sporet. Omskreven tekst, Dylan sitt barberbladskarpe turneband og en skremmende god dynamikk i forholdet mellom Mavis og Bob sin stemme, skaper en forskrekkelig god versjon. Første gang jeg hørte denne utgaven av "Gonna change my way of thinking", ble jeg sjokkert, opphisset, fortumlet, svimmel og nesten frelst.

Akkurat nå føles det litt urettferdig at ikke har fått en åpenbaring, eller i det minste et tegn ovenfra. Mens jeg venter på et eventuelt syn, får jeg nøye meg med Bob Dylans gospel.

Jeg er faktisk fornøyd med det.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: