cover

The Slow Wonder

A.C. Newman

CD (2004) - Matador / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop

Spor:
Miracle Drug
Drink to Me, Babe, Then
On the Table
Most of Us Prizefighters
The Battle for Straight Time
Secretarial
Come Crash
Better Than Most
The Cloud Prayer
The Town Halo
35 in the Shade

Referanser:
Zumpano
The New Pornographers
The Shins

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Opp & ned

Noe ujevn solodebut fra frontmannen i The New Pornographers.

Carl Newman, ja den rødhåra streitingen fra The New Pornographers, debuterer her på egen hånd. Da soloprosjektet ble lansert var det nok mange som lurte på hva behovet for å gå solo ble motivert av. Newman utgjør jo store deler av New Pornographers uansett, både som låtskriver og vokalist. Når man setter på The Slow Wonder lurer man i grunnen fortsatt på det. Låtene kunne stort sett vært med på hvilken som helst New Pornographers-skive. Nå er jo det i seg selv mer et kvalitetstegn enn det motsatte, men jeg skulle tro at han fint kunne fått gjennomført det samme med resten av bandet på laget, og at solotripen kunne vært spart til alderdommen.

Så hvordan høres det ut? Som sagt ikke ulikt The New Pornographers, men da uten Neko Cases karakteristiske vokal. Til en viss grad så låter dette mer undergrunn/lofi og 60-tall enn moderbandet. Litt mer slentrende i formen og det høres som innspillingen er gjort mer på-sparket ut enn tidligere. Låta som står frem som det beste eksemplet på dette er On the Table. Med skurrete trommelyd, vakker koring, en vandrende pianogang, en dæsj 60-talls happiness og en perfekt popmelodi er låta som en energiinjeksjon for popelskere. Stemingen her gir undertegnede klare assosiasjoner til Zombies' sin popklassiker Friends of Mine, og det er absolutt et kompliment. Gladlåter som gjør at man får lyst til å hoppe opp og ned og hive seg i veggen får jeg aldri nok av! På andre låter bringes tempoet veldig ned, som for eksempel på Drink to Me. Her kommer melankolien mer frem, og også dette behersker Newman bra.

OK, over til mine to ankepunkter mot The Slow Wonder. Det som slår meg etter å ha hatt den på spinn i 2-3 måneder er at mange av platas låter ikke fester seg ordentlig på hjernebarken, tross intens lytting. Jeg har store problemer med å komme på titler, melodier og i det hele tatt klare å skille dem fra hverandre. Dette gjelder primært platas mid-tempo-låter, som for eksempel Secretarial og Better Than Most. Disse blir verken fugl eller fisk, og grenser til det uinteressante. Det fungerer mye bedre når Newman drar tempoet ned, som på vakre og melankolske Come Crash, eller tar det opp som i allerede nevnte On the Table.

Det andre ankepunktet er at det til en viss grad høres ut som om Carl har spilt inn låtene etter hvert som de har blitt til, i forskjellig stil og arrangementer, og til slutt bestemt seg for at de til sammen utgjør et album. Men til Newmans forsvar så har jeg en mistanke om at dette for en stor del har med låtenes rekkefølge å gjøre. Jeg tror plata kunne blitt bedre, og kanskje midtempolåtene kunne kommet bedre til rett, med en annen rekkefølge. Førstelåta er intens, delvis hyperaktiv og veldig fengende, så dras det helt ned (Drink to Me), før det igjen er full gass på låt nummer tre, On the Table. Og slik fortsetter det til plata plutselig er slutt. Jeg har litt problemer med å stille diagnose, men tør fastslå at plata lider under manglende progresjon og stigning.

Carl Newman leverer altså med The Slow Wonder ei god men noe ujevn plate. Enkeltlåter er den store beholdningen, mer enn et helstøpt og gjennomført godt soloalbum. Om du er glad i New Pornographers vil du defintivt ikke bli skuffet, men om du ennå ikke har oppdaget pornografene anbefaler jeg deg å heller sjekke ut deres indierock-klassiker Electric Version (2003), og eventuelt deretter spare The Slow Wonder til New Pornographers-abstinensen melder seg for fullt.

comments powered by Disqus

 



martin
2004-10-28Klassiker?

Bare lurte paa om Electric Version av The New Pornographers virkelig kan defineres som en indierock klassiker?

Fran
2004-10-29Selvfølgelig!

Selvfølgelig kan den det, akkurat som The New Romance kan defineres som en indie-rock/powerpop klassiker. Med andre ord: New Pornographers er et genialt band!

JørgenH
2004-11-07mass

Det er jo Mass Romantic som er den store klassikeren!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo