cover

Return to Disruption

Grey Daturas

CD (2008) - Neurot / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Støyrock / Avant rock / Psykedelia / Instrumental

Spor:
Beyond And Into the Ultimate
Return to Distruption
Balance of Convenience
Answered in the Negative
Undisturbed
Demarcation Disputes / Unity
Neuralgia

Referanser:
Dead C
Bardo Pond
Wolf Eyes
Sightings
Earth
Yellow Swans

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Grey metal

Utfordrende fra denne instrumentale Melbourne-trioen, som lager improvisert støyrock.

Australske Grey Daturas oppgir selv et knippe innflytelser for sitt eget sound som til sammen ser oppsiktsvekkende fett ut: The Stooges, Earth, John Coltrane, John Cage, Darkthrone og DNA. Det sier seg selv at det ikke er mulig å koke kål på så mange ulike ingredienser, men Return to Disruption viser at trioen har ryddet god plass på kjøkkenet, der de utviser oppsiktsvekkende smakssans.

Som det grå omslaget insinuerer så er dette ganske dyster musikk, instrumental sådan, med et tungladent sinn og faretruende lynne som liksom aldri får helt utløp. Men innestengt aggresjon går som kjent sine egne, mystiske veier. Etter seks år og en rekke utgivelser, blant annet med likemenn som Bardo Pond, Monarch, Yellow Swans og Wolf Eyes, har Melbourne-bandet jobbet frem et fint uttrykk der massive, seige gitarriff, pulserende droner, harsk støy og psykedelisk improvisasjon males sammen i et tung hele. Slik passer de godt inn i sitt nye hjem hos Neurot, denne åpne og olme etiketten som stort sett er garantist for kvalitet.

Return to Disruption er Daturas tredje fullengder, og utvilsomt deres mest forseggjorte, halvannet år med flikking og postproduksjon er ikke hverdagskost i disse kretser. Trio-soundet (gitar, bass, trommer) er utfylt med en rekke effekter av både instrumentell og ikke-instrumentell form; fiolin, saksofon, elektronikk, skrapjern og redskaper. Det betyr ikke at dette har endt opp som noe slags flinkis-prosjekt (nei, det skulle tatt seg ut). Men bearbeidelsene har vært tjenlig for platens helhetsinntrykk, og bidrar til å skape en fortettet atmosfære og et variert uttrykk.

Tre av de syv låtene opptar 2/3 av hele albumet. Timinutterne Answered in the Negative og Demarcation Disputes / Unity, samt nesten like lange Neuralgia. Dette er da også et band som jobber med tiden - her er ingen unødige forsøk på å komponere en melodiøs hit. Dette er ikke et band som søker katarsis. Oppbyggingen er konstant mellom bølgende grooves og jernhard disiplin, og faller man først inn i tralten, eksempelvis på en killer som Answered in the Negative, så er det ingen grunn til å ønske seg ut med det første.

Grey Daturas forsøker ikke å være unødig publikumsvennlige, og vil ikke gjøre det enkelt for den som kun er ute etter en kjapp leksjon i sludge-rock. Det er godt stykke mellom den spøkelsesaktige felegnikkingen på Undisturbed, hvis fem minutter virker å være hentet fra en offermesse, til den kompakte psych-rocken på Neuralgia, som kunne vært fra en jam mellom Comets on Fire og Bardo Pond. Det er slike elementer av uforutsigbarhet som gjør at Return to Disruption vil være en plate å vende tilbake til gjentatte ganger.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

The Boy Least Likely To - The Law of the Playground
Brandy - Full Moon