cover

Off With Their Heads

Kaiser Chiefs

CD (2008) - B-Unique / Polydor / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Britpop / Poprock / Indierock

Spor:
Spanish Metal
Never Miss a Beat
Like it Too Much
You Want History
Can't Say What I Mean
Good Days Bad Days
Tomato in the Rain
Half the Truth
Always Happens Like That
Addicted to Drugs
Remember You're a Girl

Referanser:
Dogs Die In Hot Cars
Blur
Talking Heads
Madness
Maxïmo Park
The Futureheads

Vis flere data

Se også:
Employment - Kaiser Chiefs (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Third time lucky

Kaiser Chiefs har laget sitt beste album til nå, uten at det behøver å bety at det er bra. Men er det bra? Ja, det er det faktisk.

For å være helt ærlig så synes jeg at Kaiser Chiefs har gitt ut to ganske så ubrukelige album. Rett og slett. Det har vært et av favorittbandene mine å hate, og jeg har aldri skjønt helt greia deres. Men nå er det nytt album og tid for revurdering, ikke sant?

Så i anledning Off With Their Heads har jeg gått tilbake til Employment igjen etter en svært lang pause. Første gangen jeg hørte I Predict A Riot var jeg såpass overbevist at jeg kjøpte skiva med en gang. Jeg ble vel ikke videre imponert da jeg hørte forferdelige låter som Everyday I Love You Less And Less og Na Na Na Na Na og resten av det rett og slett grusomme albumet.

To år senere ble jeg nesten, men bare nesten, lurt til å gå i samme fella igjen. Ruby kunne knapt vært mer catchy, men igjen så sviktet Kaiser Chiefs. Yours Truly, Angry Mob hadde vel ikke en eneste til låt som var av interesse. Fool me once etc etc. Men ikke denne karen, å nei du.

Slitsomt, og potensielt pinlig.

Men så har de kanskje gjort det igjen. Never Miss A Beat er av minst samme kaliber som både I Predict A Riot og Ruby. Men denne gangen satt jeg ikke igjen med en følelse av avsky etter å ha hørt gjennom hele skiva. Off With Their Heads var faktisk ikke så verst. Det er uansett ingen tvil om at Leeds-gutta har laget sitt beste album til nå. Men det er da ikke så utrolig mye som skiller deres tredje album fra de to første, er det vel?

Et par ting er det jo da. Den første forskjellen som er verdt å merke er at Mark Ronson har tatt over produksjonen. Det betyr heldigvis ikke at vi får det som nok ville vært malplasserte blåseseksjoner i øst og vest, men heller en lekker og detaljrik lyd som kler Kaiser Chiefs veldig godt.

Det andre er at låtene har gått fra å være litt try-hard catchy til å bli mer kledelig dosert, og har på en mye mer effektiv måte dannet et album for første gang i karrieren. I så måte har bandet vært et lite barn med ADHD og har overvurdert sin egen evne til å levere hook etter hook og fremdeles være interessante og sjarmerende.

Men apropos sjarmerende, Lily Allen er med denne gangen. Lily stod bak vokalen på en av Ronsons coverlåter på fjorårets Version – og det var selvfølgelig Kaiser Chiefs låten Oh My God som fikk en revolusjonerende overhaling og ble gjort mer hørbar enn den noen gang skulle kunne vært. Her er hun med på et par låter, uten å gjøre et særlig vesen av seg av den grunn. Hun er blant annet med på Lokomotivet Thomas-pastisjen Always Happens Like That, som fungerer mye bedre enn det man skulle trodd etter den beskrivelsen.

Men det går ikke helt uten feilskjær denne gangen heller da. Addicted To Drugs er minst like pjaskete og slitsom som alt på de to første platene. Og de er flere steder innom sitt gamle slitsomme seg, men har pakket det mye mer smakfullt inn denne gangen.

Never Miss A Beat er ikke en gang platas beste spor, den æren er det Half The Truth som får. Den monotone vokalen fra refrenget på I Predict A Riot er tatt i bruk i versene her, og det funker helt sinnsykt bra. Chiefene begynner å ha noen av disse gulleggene nå, det skal jeg på ingen måte ta fra dem. Og når de endelig har laget en bra skive så er det bare å la fortid være fortid og nyte Off With Their Heads akkurat så mye som den bør nytes.

Off With Their Heads ble rett og slett en svært stor overraskelse for min del. Etter en turbulent fortid med dette bandet er det dels bittert og dels fornøyelig å konstatere at de har gitt ut et bra album. Det er ikke slitsomt som Employment, og det er ikke kjedelig som Angry Mob. I det hele tatt så klaffer det meste for Kaiser Chiefs denne gangen.

Tenk at jeg faktisk skulle bli litt glad i et Kaiser Chiefs-album. Hva blir neste?

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: