cover

Inspirations

Chris Brann & IG Culture

2 x CD (2002) - Karma Giraffe

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Alternativ / Chillout / Fusion / Jazz / Soul / Jazzhouse / Funk / Neo-soul

Spor:
Journey In Satchidananda
Celestial Blues
Feel
The Third Eye
Anger
Mushroom
Closer
Peanut Butter
Rude Movements
A Felicidade
Crystal Silence
Portuguese Love


Hydra
Am Fm
Salsa Smurf
Arcade Funk
Far Out
Let Your Body Go
We Rap More Mellow
Trouble Funk Express
The Rhymeologist
Jack Of Spades
River Luv Rite
Remember To Remember
Natural Collie
Wolves & Leopards

Referanser:
Dodge City
New Sector Movement
Wamdue Project

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Neo-Soul og mere til

En boks med fusion-rariterer blir en merkverdig perle blant mange overflødige samleplater.

Inspirations er en dobbel samleplate der de to platene er delt opp i låter plukket henholdsvis av den engelske produsenten IG Culture og den Atlanta-baserte musikeren og Djen Chris Brann. Sistnevnte er vel aller best kjent for høyrotasjonslåten King Of My Castle med Wamdue Project (som han var en del av). En annen høydare fra Chris Brann er også house-"anthem" låten Higher, som var å høre på de fleste dansegulv på midten av 90-tallet. IG Culture har vært en viktig produsent og musiker i Londons broken-beat miljø i mange år, før det var han en del av hip hop-gruppen Dodge City, som senere ble en del av musikerkollektivet New Sector Movements, eller NSM som de nå kaller seg.

Ingen småttiser, altså. Her har vi to viktige musikkpersonligheter fra hver sin side av Atlanteren som får anledning til å gå bonanza og velge ut kutt til sin egen lille samleplate av selskapet Karma Giraffe. Hvorfor IG Culture og Chris Brann er slått sammen i en boks? Ut fra hva jeg kan se kan det både handle om at låtene de har valgt har en viss overlappende effekt, men her kan det også være snakk om "enkel sammenpakking". Platene skal visstnok være tilgjengelige hver for seg også, uten at jeg vet om dette også gjelder det norske markedet. Boksen er riktig så visuelt lekker, men her finnes også en skjemmende ting: På Chris Brann-halvdelen finner du noen informative og inspirerende notater til hver låt, mens det samme ikke er tilfellet for IG Cultures halvdel. Dette er unødvendig, og gir kun et bakteppe for halvparten av låtene.

Stilmessig kan man si at hele boksen ligger et sted i grenselandet mellom fusion, jazzhouse, elektronika og retrosoul. Kall det gjerne nu-soul med ymse eksentriske sidegater, hvis det i det hele tatt gjør noen klokere. Noen enorm forskjell mellom IG Culture-delen og Chris Brann er det vanskelig å si noe om, da de fleste kuttene presenteres i raritets-avdelingen og derved står støtt som selvstendige spor.

Chris Branns halvdel er den som imponerer mest både innledningsvis og etter flere gjennomlyttinger. Her dukker både Alice Coltrane, Can, Antonio Carlos Jobim og Marvin Gaye opp på samme plate, noe som både gir nye perspektiver til artistene i seg selv og en nysgjerrighet på akkurat hvorfor Chris Brann har valgt akkurat de kuttene han har fra de respektive artistene. Mest fornøyd blir jeg med at han har tatt med Anger med Marvin Gaye, som finnes på det lite profilerte og nesten glemte Here, My Dear-albumet, som raskt druknet blant hans mer monumentale utgivelser.
Totalopplevelsen av hele plata er jevnt veldig god, her blir altså det tyske, kompromissløse bandet Can veid opp mot en myk Antonio Carlos Jobim og en drømmende Teena Marie med Portugese Love. Brann trekker også opp noen mer ukjente artister (her er vi jo i raritetsavdelingen, så det skulle bare mangle) som jeg får lyst til å kikke etter i kortene ved en senere anledning.

Plata samlet sammen av IG Culture har først og fremst et mer moderne tilsnitt, og byr på mer dansbare rytmer enn Chris Branns halvdel. Her finner du alt fra solfylt og funky materiale fra Grover Wahsington, til old-school rap fra Boogie Down Productions (blant annet med ikke ukjente KRS-1). IG Culture smeller også til med litt eldgammel reggae fra Dennis Brown (Wolves & Leopards) bare for å fyldiggjøre fusion-ideen fullt ut. Gøy, men kanskje ikke like sympatisk låtvalg som på Chris Brann sin halvdel. På begge platene er det kun et par spor som har sin tilhørlighet i årene etter 1990, noe gjør at dette blir en samler ganske utenom det vanlige. I platebutikkenes hyller finner man jo gjerne samleplater som defineres til et større tema eller genre, som egne hip hop-samlere eller samlinger med "sommerlåter". Inspirations skiller seg ut på alle mulige måter, her får du et knippe eldre kutt som har inspirert to ganske så forskjellige artister/produsenter, og der stilartene florerer.

Inspirations var en ny opplevelse for meg, og selvfølgelig er dette helt klart inspirerende. Som selvstendig lytteropplevelse var dette noe av det mer spesielle jeg har hatt fingerene borti hittil i år, og dette er også en boks som gir meg troen tilbake på at bokser og samleplater kan ha sin klare verdi utover samleplater som kun appellerer til die hard-fans som allerede har alt av sin favorittartist, eller folk som vil ha en "easy access" til en musikkstil eller artist. Dette blir nok ikke helt det jeg vil dra opp i neste sosiale sammenheng, da Inspirations er såpass rar og sær at det fort blir uønsket støy til å dele med altfor mange mennesker. Inspirations er hodetelefon-gourmetmat eller bakteppe til ensom nytelse.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day