cover

In Our Nature

José Gonzáles

CD (2007) - Imperial / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Akustisk / Visepop

Spor:
How Low
Down the Line
Killing for Love
In Our Nature
Teardrop
Abram
Time to Send Someone Away
The Nest
Fold
Cycling Trivialities

Referanser:
Elliott Smith
Crosby, Stills & Nash
Christian Kjellvander
Nick Drake
Iron & Wine
Savath & Savalas

Vis flere data

Se også:
Veneer - José Gonzáles (2003)
Veneer - José Gonzáles (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Josés natur

Den svenske trubadur er endelig ute med oppfølgeren til Veneer. Den er både gledelig og skuffende på en gang.

Fire år har spankulert sin vei siden José González skjenket oss sitt vakre debutalbum Veneer (2003). I løpet av årene som har gått har han reist mye rundt med sin kassegitar, spilt sammen med blant andre Zero 7 og Savath & Savales, samt fått et relativt kjent navn over there: Opptreden på Conan O'Brien, brukt i The O.C. og ikke minst i den fabelaktige reklamefilmen for et fjernsynsapparat (den med ballene som triller nedover gatene i San Francisco). Jo da, karrieren har saktens smilt til den svenske trubadur med de triste viser.

In Our Nature er skuffende, den lange ventetiden og en smule forventninger tatt i betraktning. Det er en kort plate, den klokker inn på halvtimen – og da går omtrent en tredel av platen med til sistesporet. Den innebærer ingen særlig utvikling, verken på låtskriver eller produksjonssiden. Det er i det hele tatt en ganske ordinær plate som oppfølger – isolert sett, og det er kanskje det som teller, er det selvsagt flott musikk som presenteres fra González.

Hans dype stemme, den starter gjerne litt langt nede, er både varm/innbydende og kjølig/distansert, gitarspillet er flott og de nostalgiske melodiene triller ut som, vel, fargerike plastballer i sakte film nedover mot Stillehavskysten. In Our Nature skriker ikke om oppmerksomhet, det er en plate som du selv må ønske velkommen, bruke tid på og ta langsomt innover deg.

González gjorde seg særlig bemerket med coveren av The Knifes Heartbeat, og har i det hele tatt en svakhet for å omforme låter inn i sin nakne klangverden. Denne gang er det Massive Attacks Teardrop som blir gonzálezifisert, og den fremstår her i en utgave som ikke utmerker seg det fra øvrige repertoaret. Den har blitt naturlig integrert i Jose González' natur.

Plusspoeng deles også ut for tekstene. How Low tar blant for seg en viss invasjon, og selv om det ikke er spesielt kontroversielt, så viser det en vilje til å ta opp tematikk utenfor eget hjerte. "Invasion after invasion, this means war. Someday you'll be up to your knees in the shit you seed".

Det er ikke fair å holde mangelen på utvikling mot González, han holder på sin stil, og gjør det med stil. Jeg tar meg likevel i å savne noe mer broderier, ikke minst på de låtene som hinter mot hans søramerikanske bakgrunn (hans foreldre er fra Argentina). Tendenser til akustisk samba kunne vært utnyttet i større grad, han kunne med hell strukket formelen ytterligere – både med instrumentalister og gjestevokalister.

Men du all verden, her er det mye fint. Tittelkuttet er et svalt møte mellom nordisk mentalitet og Californias temperatur (Jim Stärk vs. Crosby, Stills & Nash) som kunne vart evig, mens Nick Drake-lignende Abram kan representere den mer innesluttede siden til Jose González.

Alle som anskaffet Veneer vet hva de går til her, og det kan de gjøre med glede. De som ikke gjorde det, har et godt bekjentskap til gode.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motif - Expansion

(Aim)

De unge nordiske jazz-kometene i Motif er på vei inn i stratosfæren med lysets hastighet, og de kan slå ned et sted i nærheten av deg.

Flere:

Vidar Sandbeck - En fergemanns vise
Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People