cover

Used Songs 1973-1980

Tom Waits

CD (2001) - Elektra / Rhino / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Alkojazz / Visepop / Folk / Alternativ / Dunkelpop

Spor:
Heartattack and Vine
Eggs and Sausage (in a Cadillac With Susan Michelson)
A Sight for Sore Eyes
Whistlin' Past the Graveyard
Burma Shave
Step Right Up
Ol' 55
I Never Talk to Strangers
Mr. Siegal
Jersey Girl
Christmas Card from a Hooker in Minneapolis
Blue Valentines
(Looking for) The Heart of Saturday Night
Muriel
Wrong Side of the Road
Tom Traubert's Blues (Four Sheets to the Wind in Copenhagen)

Referanser:
Captain Beefheart
Bob Dylan
Nick Cave
Randy Newman
William Burroughs
Jack Kerouac

Vis flere data

Se også:
Nighthawks at the Diner - Tom Waits (1975)
Closing Time - Tom Waits (1973)
Closing Time - Tom Waits (1973)
The Heart of Saturday Night - Tom Waits (1974)
Small Change - Tom Waits (1976)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Brukte sanger, gode som nye

Fint utsnitt fra karrieren til Tom Waits i årene 1973-1980. Etterpå kjøper vi platene.

Tom Waits er en magisk låtskriver, en genuin artist, kanskje den siste ekte beat-poet og en levende legende. Used Songs er i likhet med Asylum Years (1985) en samleplate som favner over hans tidlige karriere fra årene på Asylum Records (1973-1980). Det forteller litt om mannens kvaliteter når det er mulig å gjenta en slik samler med godt resultat, uten å repetere altfor mange av låtene.

Waits har alltid rettet mange av sine tekster mot samfunnets dunkle mennesketyper, og gitt presise observasjoner av det andre omtaler som tapere. Horer, alkoholikere, fant og pakk skramles sammen i hans tidvis personlige lyrikk, og danner et rangleorkester som gir liv og farge til hans viser.

Used Songs er ikke kronologisk sammensatt, men hopper fritt fra plate til plate, og veksler mellom Waits' ulike tilnærminger. Fra debuten Closing Time (1973) er det bare en låt her (Ol' 55). Allerede på denne platen markerer Waits seg som en stilfull artist, dog uten raspestemmen og særegenhetene han senere utviklet.

Bohemen Waits viser seg klarere frem på oppfølgerne The Heart of Saturday Night (1974) og live-plata Nighthawks at the Diner (1975). Sistnevnte omslag henspiller på det glitrende maleriet Nighthawks av Edward Hopper - en av USAs fremste malere, og en annen kunstner med blikk for småkårsfolk. (Looking For) The Heart of Saturday Night og Eggs and Sausage følger en artist på vei fra den entydige singer/songwriter-stilen mot en mer jazzy crooner, og til og med den ru stemmen er i ferd med å sette seg.

Lenken mot jazz forsterkes med platene Small Change (1976) og Foreign Affairs (1977). Step Right Up er et heftig samspill mellom Waits' scatting, Jim Hugharts gromme bass og Lew Tabackin flytende i bakgrunnen med tenorøksa. Med fra Small Change er også den orkestrerte versjonen av Waltzing Mathilda; Tom Traubert's Blues, noe som får frem den store spennvidden Waits alltid har beveget seg på.

Used Songs har lagt stor vekt på 77-utgivelsen Foreign Affairs. De klassiske pianoballadene A Sight Sore for Sore Eyes, Burma Shave og Bette Midler-duetten I Never Talk to Strangers viser Waits på sitt mest innsmigrende, som et styggvakkert vrengebilde av Chet Baker. Funky Muriel på sin side er Waits på sitt mest humpende, frådende og spyttende, og er en velsignet motvekt til de nydelige visene.

Et av Waits mest sentrale album er Blue Valentine (1978). Det er tydeligvis samlerne enig i, da de har gitt plass til fire låter: Whistlin' Past the Graveyard, Wrong Side of the Road, Christmas Card From a Hooker in Minneapolis og tittelkuttet. På de to førstnevnte er Waits en uimotståelig alley-cat, akkompagnert av The Beat Generation og hele sitt underlige freakshow, noe som også peker mot hvordan han skulle utvikle seg videre utover i karrieren, blant annet på Rain Dogs og Frank's Wild Years.

Fra hans siste Asylum-utgivelse, Heartattack and Vine (1980), er det igjen med heftig skramlejazz og en nydelig ballade i form av tittelkuttet og flotte Jersey Girl.

Tom Waits behersker alle sine stilarter, fordi det er en del av ham selv, og fordi han alltid har gjort det som føles naturlig eller riktig. Han har ikke latt seg fange, verken av seg selv eller av skiftende stilarter og musikalske retninger rundt ham. Han er senter i sitt eget musikalske univers.

Denne samleren gir et representativt minne om hvordan Waits var og er som artist, og forhåpentligvis vil den lokke nye lyttere over mot hans originale plater - som vel er meningen bak en litt unødvendig samleplate?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go

(Secretly Canadian)

Med sin andre soloplate graver Jason Molina dypt ned i sin egen sjel - og ryster lytterens egen. En fantastisk plate.

Flere:

Katatonia - Viva Emptiness
Brandy - Full Moon