cover

En Grønnmalt Benk - Kapittel 2: 1939-1955

Gerd og Otto

CD (2005) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Vise / Evergreen / Slagersang

Spor:
På fjorden
Dansen går
Et lite eventyr
Lille Jon Blund
Det har vi
Det bestemmer jeg
En grønnmalt benk
Bestefar og lillegutt
Gyngehesten
Røde bål og St. Hans
Gresskarvalsen
Elvira
På fjorden
Gresskarvalsen 2
Det bestemmer jeg 2
En grønnmalt benk 2
Lilleputtgondolen
Å seile med dig

Referanser:
Jens Book-Jenssen
Fred Astaire
Herman Hermani

Vis flere data

Se også:
Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948 - Gerd og Otto (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Aqua vita

Den skal være svært fet om hjerterøttene som kan motstå denne musikken...

Vol. I av Gerd og Ottos innspillinger, en overraskende bestselger høsten 2004, har hatt tung rotasjon i undertegnedes stue i mange måneder nå, så forventningene til Vol. 2 var således svært høye. Som så mange andre har også min egen 78-samling bare sparsomt med de gamle originaler, og dekker på langt nær hele bildet av deres produksjon i etterkrigsåra. Riktignok spilte søsknene inn en LP i 1982, Svanesang i Stereo (Phillips 6327 076) men denne er nærmest umulig å få tak i. Min oppfordring til Normann Records må være å få denne ut i CD-format, da plata inneholder flotte nyinnspillinger av det gamle materialet under moderne produksjonsforhold. Kanskje den kunne blitt et eget volum i serien?

Første spor på En Grønnmalt Benk, den optimistiske sommerslageren På fjorden former bilder av optimistisk ungdom og glade, solfylte dager. Når vi av innleggsheftet ser at dette ble festet til rillene i juli 1939 er det vanskelig å ikke se den svært mørke skya som holdt på å legge seg over sola i Europa. Bortsett fra ytterligere tre kutt fra samme studiobesøk skulle det ta seks år før søsknene neste gang gjorde ting i platestudio.

Årene etter krigen er kronologisk dokumentert, forøvrig med ypperlige kilder i ren og fin lydgjengivelse. Det er selvsagt landeplagen En grønnmalt benk, både i 1948- og 1955-versjon, som overskygger alt annet materiale her hva ren berømmelse angår. Og det er et populærkulturelt rotasjonspunkt dette her, en av femtitallets aller største monsterhits ved siden av Hovedøen, Tango for to og Hva var livet uten deg. Den grønnmalte benken er gått over i språket og vår kollektive hukommelse og vil leve videre lenge etter vår tid, slik den forlengst har overlevd Gerd og Otto selv.

Spor 4, Lille Jon Blund er b-sida til den siste førkrigsplata, samtidig Gerd og Ottos svanesang for Telefunken. Deres virkelige nasjonale berømmelse skulle komme på Musica-merket, og først ute var frigjøringssangen Det har vi (Oslo 17/9-45). Et lite dokument over Grinifangenes prøvelser. Sammen med noteheftet Gerd og Ottos suksesser er trykksaken med de Otto Nielsen-bearbeidede Grinisangene blant etterkrigstidas flittigst benyttede notetrykk i de tusen hjem.

Den ekteskapelige rangorden er vittig framstilt i Det bestemmer jeg, en sang som også har den nyvunne friheten fra "herrefolket" som undertekst. Den senere Prøysen-kollaboratør Bjarne Amdahl skrev melodien, og det er som b-side på denne oktober 1948-innspillingen vi finner den grønnmalte benken i sin første inkarnasjon. To år senere hører vi Carsten Carlsen og Gunnar Kaspersens gripende Bestefar og lillegutt, en av de fineste populærmelodier vi eier om forholdet mellom den gamle og den lille. En perle som alle besteforeldre vil finne gjenkjennelse i, men også vi voksne som så bittersøtt blir minnet om en tid i livet vi aldri vil få oppleve igjen. B-sida, barnesangen Gyngehesten utfyller a-sida perfekt.

Spor 10 og 11 utgjøres av Røde bål og St. Hans og Gresskarvalsen (begge 19/4-50). Dette er på mange måter den essensielle Gerd og Otto-plate. Én side varm midtsommerstemning i tidens foretrukne slagerstil og b-sidas lune humor. Ingen tvil om at Gresskarvalsens lette satire ligger Otto Nielsens hjerte nærmest, det er her hans særegenhet og spesiale som låtskriver virkelig kommer til sin rett. At Otto hadde røtter i den særegne trønderske revytradisjon er noe som var merkbart i hele hans virke: Vidd, klasse, smakfullhet i tekst og melodi, gentlemannspreget over det hele. Kort sagt: En anstendig herres verk.

Elvira er en artig historie siden vi her hører sangens titulære skute besunget av de fantastiske fire Otto Nielsen, Rolf Kirkvaag, Erik Diesen og Leif Rustad. For et dream team av entertainere! Et artig og lydhistorisk kuriosum for alle beundrere av disse herrer.

På fjorden/Gresskarvalsen er en variant av på 10/11, med en mer neddempet Gresskarvals, rent tempomessig, slik at den smarte kombinasjon tekst/melodi moduleres enda bedre enn i originalen. Fem år skiller opptakene (1950/55).

Spor 15/16 gir oss Rolls Royce-versjonene av Det bestemmer jeg og En grønnmalt benk. Dette er versjonene som solgte gjennom taket, har et førsteklasses arrangement og er helt fantastisk ubesværet framført av vokalduoen og Frank Cook's Ensemble. Det svinger noe helt inn i granskauen av denne innspillingen, og hør bare på hvordan Gerd legger inn små brytninger i de lange tonene på Det bestemmer jeg. Dessuten er det noe høyere tempoet på Den grønnmalte benken riktig, synes jeg. Den fine pianosoloen som triller rundt bak i lydbildet aksentuerer den vokale framføringen. Hele låta ligger på det vokale, og den kompliserte melodilinja virker bare enda mer fengende ved å framføres up-tempo.

Reklameplata Lilleputtgondolen er platas mest kuriøse innslag, utdatert er den og du kan høre stiften i rillene. Den "tapte" (det vil si ikke gjenfunnet i noen tilfredsstillende reproduserbar stand, noe som sier litt om hvor sjeldne disse gamle skivene er) Å seile med dig er inkludert som bonusspor. Opptakets tekniske historie er forklart i innleggsheftet, og denne eldre sangen som kronologisk sett hører til del I, er en fin avrunding som går tilbake til utgangspunktet der første volum starter opp.

En grønnmalt benk er en uunnværlig utgivelse for alle som er interessert i vår populærmusikalske historie. Dette er i sannhet Aqua vita - livets vann - i en tid hvor populærmusikken er et bunnløst dyp av vulgariteter i spennet mellom rockens mosegrodde, tilbakeskuende og kannibalistiske forhold til sin egen historie og den deprimerende rapmusikkens eksesser. Gerd og Otto, dere er dypt savnet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Aphex Twin - drukqs

(Warp)

Ricard D. James aka Aphex Twin pusher grenser og ser litt tilbake.

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Throw Me the Statue - Moonbeams