cover

Tulikoira

Circle

CD (2005) - Ektro

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Goth / Metal / Prog

Spor:
Rautakäärme
Tulilintu
Berserk
Puutiikeri

Referanser:
Judas Priest
Saxon
Iron Maiden
Amon Düül II
This Heat

Vis flere data

Se også:
Forest - Circle (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


New wave of finnish heavy metal

Finske eksperimentalister kaster seg her over NWOBHM og går band som Saxon og Judas Priest etter lærsømmene.

NWOFHM står det med fete røde bokstaver inne i coveret på Tulikoira. Circle goes metal? Joda, finnene går denne gang "the new wave of british heavy metal" nærmere etter sømmene - men de gjør det på sin måte. Def Leppard, Saxon, Overkill, Venom og Judas Priest spøker altså i kulissene, fra et band som gir ut plater i et hysterisk tempo og som gjerne leker med ulike genre og tilnærminger til forksjellige stilarter. Et rød tråd i bandets karriere er eksperimentell spacerock/kraut/drone, som også utgjør et visst fundament på denne platen. Det er et faktum som gjør at undertegnede kan skrive noen ord uten å føle seg helt på bortebane. Men den kunne nok like gjerne vært studert av en metall-ekspert.

Med unntak av 3:50 lange Tuulintu så er de tre sporene ganske lange, med 25 minutter lange Puutiikeri som den mest ekstreme. Her rir de inn med rustning og sverd, og med den finske vokalen langt fremme i lydbildet skapes en illusjon av norrøn sagafortelling og overdramatiserte plateomslag fra 80-tallet med voldsomme slagscener. Men etter en 4-5 minutter sklir Circle ut til venstre med et lengre spaca progparti som groover godt. Dette mellompartiet blir likevel i lengste laget da Circle etter hvert farer langt inn i stjernetåken, men de henter seg tilbake og nører oppunder et drivende parti som krysser Allman Brothers med Neu! på en låt som blir stående igjen som platens absolutt sterkeste. Denne genre-blandingen er egentlig det mest bemerkelsesverdige ved Tulikoira. De utnytter her metallens utgangspunkt og setter det inn i en ny kontekst basert på varierte virkemidler som prog og kraut. Berserk er også ganske vellykket, drapert med atmosfæriske symf/prog-partier og en tung, mørk stemningsladen. Rautakäärme veksler mellom gotisk messing, droner og thrasha gitarriff på full speed, mens Tuilintu er platens mest klassiske "nwobhm" med falsett-vræl og huggende gitarer komplett med solo og det hele.

Det tok en stund å komme seg gjennom denne, men når det første sjokket har lagt seg så avdekker Circle at det er mulig å bruke en i utgangspunktet håpløs genre (etter mitt skjønn) og skape spennende musikk. Som dokument over bandets mangeslungne karriere står Tulikoira frem som en viktig brobygger og fredsmegler mellom musikalske genre, og jeg tror ikke på noen måte dette er et "tulleprosjekt". Circle har også tidligere vist fascinasjon for metall/hardrock.

Men Tulikoira er nok en plate som har et relativt lite nedslagsfelt. Jeg kan aldri tenke meg at de rendyrkede metall-hodene vil akseptere deres variant fullt og helt, og for de som foretrekker Circles mer rendyrkede eksperimentelle musikalske sider, så blir nok dette i overkant dramatisk. Men for all del, sirkulær metall fra psykedeliske skogsfolk ikledd lærjakke og vikinghjelm er ikke noe du får kloa i hver dag. Også er det fetere enn Nightwish, da!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jaga Jazzist - One-Armed Bandit

(Sonet)

Etter mer enn ti år låter Jaga Jazzist fortsatt friskt og inspirert. Faktisk mer friskt og inspirert enn på lenge.

Flere:

Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP
Ping - Discotheque of Darkness