cover

Strange Dreams

Savoy Brown

CD (2003) - Blind Pig / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock / Boogierock / Elektrisk blues

Spor:
When It Rains
Can't Take It With You
Meat Shaking Woman
Strange Dream
Keep On Rollin'
Shake It All Night
Pain of Love
(Hard Time) Believing In You
Memphis Last Night
Can't Let You Go

Referanser:
Ten Years After
Canned Heat
Chicken Shack
Peter Green
Albert Lee

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Brunt og blått

Savoy Brown ute med nytt album for blues-lojalistene.

Savoy Brown er like vanskelig å bli kvitt som influensaen. Allerede i 1966 kom de med sine første singler på Mike Vernons lille Purdah-etikett. Både gruppa og produsenten fikk senere stor betydning for den britiske blues-rock boomen. I 1967 backet Savoy Brown John Lee Hooker på hans England-turné og spilte på samme plakat som Cream. Savoy Brown fikk snart kontrakt med en serie av gode, men ikke epokegjørende,
bluesplater: Shake Down (1967), Getting to the Point (1968), Blue Matter (1968), A Step Further (1969), Raw Sienna (1970), Lookin In (1970) og Street Corner Talking (1971).

I 1971 sprakk gruppa - Chris Youlden startet en solokarriere det ikke ble all verden ut av, mens de øvrige startet Foghat - men Kim Simmonds rekrutterte folk fra blant annet Chicken Shack og svarte med å gi ut en av sine beste plater, Hellbound Train i 1972. Selv ikke punken tok livet av gruppa: Simmonds flyttet rett og slett til USA der tilgangen på spillejobber var like god som før. 37 år, 3000 spillejobber og 30 album med et titalls forskjellige formasjoner seinere er Savoy Brown aktuelle med Strange Dreams.

Hva som er rart med den siste drømmen til Kim Simmonds vet jeg ikke, mannen har da drømt om gammel blues mesteparten av livet? Her går det i den samme boogiebluesen som det gjorde seint på 60-tallet, med bedre lyd, men med dårligere kondis. Tempoet er altså nokså lavt, men så lenge hjerneslag ikke lammer den høyre armen så klarer Simmonds å klore de sedvanlige løpene som har gravet seg dypt inn i fretboarden på Gibson-gitaren. Det er bedre enn Clapton i disse dager, men akkurat det skal det selvfølgelig ikke så mye til for å være.

Som gammel blues-fan klarer jeg å kose meg med denne plata. Flere av de gamle Savoy Brown-platene var forsåvidt ikke bedre, men har du kun et sporadisk forhold til blues så vil du ikke få mye ut av dette. Rytmegitarist David Malachowski gjør en god jobb med å fylle ut lydbildet og innslaget av Hammond-orgel på noen spor er kjærkomment oppe i all gitarspillingen. Rytmeseksjonen jobber jevnt og trutt uten noen andre krumspring enn litt congas. Sjefen sjølv synger litt på samme måte som Mark Knopfler på soloskivene sine.

Ålreit, musikkpolitiet godkjenner denne uten å gi noen prikkbelastning. Men: Er det nødvendig å kjøre så pent, da?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mahjongg - Kontpab

(K Records)

Kontpab plasserer Mahjongg i en klasse for seg selv når det gjelder elektronisk musikk.

Flere:

Neil Young - On the Beach
Mats Eilertsen - Flux