cover

We Know Not Where the Dragons Fly

Ginnungagap

CD (2005) - Simax / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Kor

Spor:
Lovesong I
Lovesong II
Lovesong III
O Sacrum Convivium
I Stemning
II Da Tav Alt Talende
III Nævner Min Tanke Dig
IV Alt Er Forbi
Færøisk Forår
Ascent
We Know Not Where the Dragons Fly
Ai

Referanser:
Grex Vocalis

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nytt fra Nivlheim

Ungt kor med fin satsing på nyskrevet, skandinavisk kormusikk.

Ginnungagap er i norrøn mytologi tomrommet før verden ble skapt. I nord lå Nivlheim med frost og tåke, i sør Muspellheim med frådende flammer. Der, mellom kulde og varme, oppstod livet. Ginnungagap; et ungt norsk vokalensemble, som legger vekt på å framføre ny kormusikk. På We Know Not Where the Dragons Fly framføres verker av tre unge komponister, fra de tre skandinaviske landene.

Norske Torbjørn Dyruds (tidligere dirigent i ensemblet) tre verker er en tonesetting av tekstutdrag fra bibelens Salomos høysang, opprinnelig et bestillingsverk for koret. Det er i mange partier en lavstemt høysang vi får høre. De til sammen rundt femten minuttene er preget av rolig framskridende komposisjon, der klangen i harmoniene og de på sett og vis forsiktige disharmoniene, maler et bestemt, men sakralt tonebilde. Her låter ensemblet riktig profesjonelt; særlig de dypere toneleiene får fram en fin dybde, en varme som binder godt sammen med sopranenes framtredende posisjon. Det er en fin, skal jeg si bestemthet eller vilje i verket, som Ginnungagap tar vare på og som gir en stringent framførelse.

Musikkens i grunnen svært tonale utrykk, er etter mitt skjønn helt avhengig av de forsiktige disharmoniene som flettes inn, det gir musikken en helt nødvendig spenning og dynamikk. Der den bygger seg opp fra en forsiktig framtoning trer høysangen inn med rikere, lovprisende partier. En dynamikk oppstår ved å la mannens kjærlighet til kvinnen, den mellommenneskelige kjærlighet, synges på engelsk, mens lovprisningen til Gud synges på latin, uten at forskjellen mellom partiene kommer så klart til syne uten en mer konsentrert lytting eller tre.

Der Torbjørn Dyrud har tonesatt høysang fra bibelen, har danske Martin Palsmar skrevet musikk til en nattverdbønn a la Thomas Aquinas, fire tekster av den danske 1800 talls forfatteren J. P. Jacobsen, og en liten tekst av William Heinesen. Uttrykket hos Palsmar er på mange måter ikke helt ulikt Dyruds lovsanger, men der likhetene ligger i et kompositorisk måtehold hvor til dels enkle og klare klanger, tildels tradisjonelle harmonier preger sangene, er Palsmar mer eksperimentell i musikkens oppbygning.

Ginnungagap gir en fin levendegjørelse av Palsmars tonesetting av Jacobsens naturalistiske lyrikk. Palsmar framstår, etter hvert som man lytter, som ganske ekspressiv, og tekstene, om enn naturalistiske, er da også preget av en nokså heftig symbolisme, så som: "Alt er forbi! På den snædekte Slette. I den brune Skov. Vokser en enlig Tjørn, Vindene eje dens Løv". Se så! I Færøisk Forår er den meget smukke lille tekst av den færøyske dikter Heinesen, vakkert modellert som en vår-elegi. Her er tekstens mindre ekspressive, og mer naturromantiske holdning gjenskapt i sangens modale tonalitet. Romantisk og svært nordisk.

I tittelsporet We Know Not Where the Dragons Fly tonesetter svenske Mattias Skøld kineseren Liu Jis 1300-talls dikt. Det kinesiske språkets fortetninger av vokaler og konsonanter, og korets gjentagelser av de korte verselinjene gir et lekent og rytmisk verk, som står i ganske sterk kontrast til musikken på resten av platen. Den lydlige ordleken, fonemenes trommende og stakkato rytmikk bygger opp og avtar i vokale harmonier, harmonier som speiler mer mot Skølds to andre komposisjoner.

I Ascent føres den tematiske tråden tilbake til Dyruds Salomo og Palsmars nattverdsvesper, en snaut sju minutter lang tonesetting til tekstutdrag fra thomasevangeliet. Her bygger teksten seg lagvis oppover i tonehøyde og klanglig fylde, så roligere, for igjen å bygge seg opp. I denne nesten kromatiske oppbygningen finner sangernes fine dynamikk og rolige varme seg godt til rette. I Skølds tredje verk er tekstens lydlige lek et utdrag fra Beowulf, spunnet med Tolkiens fonetiske regler for alvespråk. Nå vel, verket blir i sin søken etter det vakre noe flatt og forutsigbart, og gir sangerne lite uttrykksrom.

Platen er, på tross av et lite spennende sistespor, en fin satsing på ny kormusikk. Ginnungagap virker fortrolige med musikken de framfører, avstemte når musikken ber om det, og har ellers en vilje til å stå som gir platen en fin balanse mellom kontrollert og bejaende, mellom kald og varm. Komponistene på platen er i all mulig grad skolerte (og under skolering) innen komposisjon, og forholder seg med talentets letthet til eksisterende kortradisjon, noter som til tekst.

Er det noe jeg savner, er det et verk som kunne heve seg ut, kanskje våge mer, bryte mer med den litt umodige og til dels tradisjonelle tonaliteten. Et verk som ikke var så redd for å kaste det åpenbart hørbare på båten og som satte koret på en virkelig vanskelig prøve.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

(Rune Grammofon)

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere:

Radical Face - Ghost
My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light