cover

Devotion

Beach House

CD (2008) - Bella Union / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Shoegaze / Kammerpop

Spor:
Wedding Bell
You Came to Me
Gila
Turtle Island
Holy Dances
All the Year
Heart Of Chambers
Some Things Last (A Long Time)
Astronaut
L.I.N.G.
Home Again

Referanser:
Yo La Tengo
Grizzly Bear
Vashti Bunyan
Marissa Nadler
Mazzy Star

Vis flere data

Se også:
Beach House - Beach House (2007)
Teen Dream - Beach House (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Siste tog til paradis

Nede i kjelleren på en gammel kirke skaper denne duoen atter et brudd med virkeligheten.

Har du noen gang lagt deg til sengs med den naive drømmen om å kunne våkne opp til et sted hvor livet var rettferdig? En verden hvor sult, tortur, massegraver og andre grusomheter ikke fylte nyhetsbildet så snart du stakk nesen innenfor døren etter jobb? Vel, du er neppe alene. Jeg kan med glede annonsere at de to musikerne i Beach House har funnet en løsning på problemet, men at dets eksistens er like vanskelig å nå som drømmen om det. For Beach House er fiksjonen den nye virkeligheten – og det gir plass til mange rom som de kan tapetsere med et paradisisk prinsipp. Her gjelder det bare å tro på musikken, følelsene og håpet.

Den amerikanske duoen er ute med sin andre plate, og på tross av overveldende kritikker for sitt selvtitulerte debutalbum [blant annet 6/7 her på groove, red.anm.] har de på ingen måte latt det gå til hodet på seg. I stedet for å sole seg i hverdagens glans, har de flyttet enda lengre inn i seg selv - og hverandre - ved å opprette et lite musikalsk kontor i kjelleren på en forlatt kirke. Her utøver de sin merkelige ny-paganistiske religion, fylt med et universelt kjærlighetsbud: De holder hender, dansende i sirkler rundt et lite trebord, og med spøkelsesaktige bevegelser sender de lengtende blikk inn i hverandres følelser.

Det høres kanskje ikke ut som en måte du ville levd livet ditt, men for disse to 70-talls nostalgikerne er det å sperre virkeligheten ute et like godt alternativ som å slippe den inn. I sitt eget Edenunivers er livet dekorert med psykedeliske farger: Skarpe nyanser av oransje, grønt og gult utgjør en universell sirkel av tro, håp og kjærlighet. Samtidig er dette så langt unna en religiøst prekende fortelling, det er simpelthen et alternativ hvor du kan velge hvor mye du vil la deg bevege av det, og hvordan du vil definere det.

Musikalsk ligger Devotion i et landskap av sakral pop. Sakral fordi vokalist Victora Legrand bruker stemmen sin på en måte som oppfyller alle kravene til å synge både øverste og laveste stemme i et kor. Hun er også den eneste som synger her, men til gjengjeld tripler hun vokalen sin på flere låter. Melodiene beveger seg mer mot en slags stemningsfull dynepop, et psykedelisk brudd med hverdagen hvor de stadig brennende røkelsene kan virke like bedøvende på lytteren som på vokalisten.

Ikke langt unna de kritikerroste popestetikerne i Grizzly Bear, klarer Beach House å skape en medgjørlighet i lydbildet sitt som gjør den tilgjengelig langt utenfor sine egne kirkekontorer. Devotion er en vakker plate som gjør seg like godt i 20 minus, som i stekende sol. Drevet frem av lette overganger mellom låtene som sammenbindes av ulike instrumentale outroer, kan dette albumet lett misoppfattes som én sang. I det store og det hele er det også det.

Melodistrukturene omfavner hverandre sakte men sikkert, og gjør at du er bombesikker på at de bruker den samme grunnrytmen platen igjennom, uten at det nødvendigvis er faktum. Det kan derfor være vanskelig å skille ut sangene som treffer best på dette albumet, når det er helheten og stemningen som skapes som utgjør platens genialitet. Beach House er imidlertid på sitt beste når de nærmer seg mer kommersielle popmelodier, som de beste skapt av Yo La Tengo og Enya.

Nerven i lydbildet utspiller seg hele platen i gjennom og ligger og pirker i overflaten, uten at det på noe tidspunkt står i fare for å bikke over i ren plagiering. Beach House låter kan for noen virke krevende, og langtekkelig, og jeg skal innrømme at det tok noen runder i spilleren før helheten begynte å sette seg. Devotion er kanskje ikke for alle, og hvertfall ikke for de som avfeier den som ensformig ved første gjennomlytting. Om du skal starte et sted vil nok uansett låtene Gila, Holy Dances og ikke minst Astronaut være de mest interessante. På disse er Beach House sjarmerende, humoristiske og filosofiske både fra et tekstmessig og melodisk perspektiv:

Sure, you've got a handle on the past
It's why you keep your little lovers in your lap
Give a little more than you like
Pick apart the past, you're not going back
So don't you waste your time
No, oh, oh, oh

- Gila


Beach House har forlatt denne verden, de ønsker ikke å ta del i hva verken du eller jeg kjenner som virkeligheten, de ønsker å skape sin egen lille planet. En planet hvor kjærligheten er rød som de tykkeste årene som leder blodet inn til hjertet, rød som et sommerhus i solnedgangen på en øde øy hvor kun gode intensjoner har adkomst. Dette er Noahs Ark for en moderne gruppe av mennesker som ønsker å unnslippe alle sine mareritt, gi avkall på sin identitet og hverdag. Beach House inviterer deg til å klatre ombord, og det er noe deilig naivt, nesten litt frekt optimistisk, ved alternativet de tilbyr.

Og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sade - Lovers Live

(Sony Music)

Sadie, Shady, Sadé, Said, Saidi - kjært barn har mange navn og ingen visste hvordan man uttalte det på 80-tallet.

Flere:

Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly
The International Tussler Society - Motorpsycho Presents the International Tussler Society