cover

Gold In The Shadow

William Fitzsimmons

CD (2011) - Grönland / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Folk / Elektronika

Spor:
The Tide Pulls From The Moon
Beautiful Girl
The Winter From Her Leaving
Fade And Then Return
Psychasthenia
Bird Of Winter Prey
Let You Break
Wounded Head
Tied To Me
What Hold

Referanser:
Elliott Smith
Iron & Wine

Vis flere data

Se også:
The Sparrow and the Crow - William Fitzsimmons (2008)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Nei takk, ikke begge deler

Det er ikke alltid enkelt å velge. Fitzsimmons klarer ikke å bestemme seg for akustisk eller elektronisk, og ender opp med en slapp fusjon.

Det første man finner ut når man leser artikler om eller omtaler av William Fitzsimmons, er at han 1) er utdannet psykoterapeut, og 2) har en stemme som ligner veldig på Sam Beam. Han er også kjent for å skrive hudløst bekjennende og personlige tekster, om alt fra an vanskelig barndom til terapi i voksen alder og foreldrenes vonde skilsmisse. Gold In The Shadow er den Pennsylvania-fødte artistens fjerde studioalbum, og etter å ha gitt den noen runder i spilleren, er det fort noen tanker som melder seg.

En umiddelbar følelse er at Fitzsimmons anstrenger seg litt mye for å være en smart hybrid av akustisk pop og elektronika, uten å treffe spikeren på hodet. Det trer tidlig frem at han er best når synthen og programmeringene får hvile til fordel for kassegitaren. Det akustiske uttrykket kler ham og vokalen hans helt enkelt mye bedre. Han har en hviskende måte å synge på, veldig nært og intenst. Noen ganger irriterende avkledd, bekjennelsestekster kan være harde å svelge, men som oftest fint. Som på den enkle balladen What Hold. Og ja, ha minner til tider veldig om sin like skjeggete gitarkollega Beam.

Psychasthenia er en vond, liten sak hvor noe som egentlig er et fint poptema blir besudlet av en blek synthbeat som ligger og skvalper i forgrunnen. Huff, kunne ikke Fitzsimmons heller ha latt kassegitaren fått være sjefen her? At gjennomgangstemaet er "Cut me open, please", gjør den ikke mer tiltalende.

Fine vokalharmonier og banjo gjør The Winter Of Her Leaving til en snasen komposisjon som er det nærmeste man kommer en gladlåt på denne skiva, og Bird Of Winter Prey er helt enkelt nydelig. Her kommer både stemmen og låtskrivertalentet hans til sin rett. Med strykere og akustisk intrumentering får låten på seg akkurat den rette genseren, den som sitter som et skudd over brystkassa i stedet for den slaskete, utvaskede polo'n fra H&M. Neste gang sier du "nei takk, ikke begge deler", Fitzsimmons.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Rumble In Rhodos - Signs Of Fervent Devotion

(RIR)

En nesten perfekt plate som er fullstendig skamløs på absolutt alle de riktige måtene.

Flere:

Paganus - Skogsrock
Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years